Bicêtre

Bicêtre var i eldre tid en landsby ca 4,5 kilometer sør for det sentrale Paris i Frankrike. Det ble oppslukt av byens vekst og er blitt en del av kommunen Le Kremlin-Bicêtre i storbyområdet.

I 1285 ble det oppført et slott her av biskopen av Winchester, som landsbyen så ble oppkalt etter (selv om stavemåten ligger langt fra den engelske). Bicêtre kom i 1346 under kronen, og slottet ble i 1656 aptert til asyl for oldinger og dårer. Dets mest notoriske gjest var Marquis de Sade. Senere ble det også innrettet såkalte idiotskoler der.

Her finnes også et fort, som utgjorde et ledd i det store festningsbeltet omkring Paris.

Den 3.-5. september 1792 var Bicêtre skueeplass for en mengde blodsscener, som stod i samband med septembermordene.

Bicêtre er også kjent som det asyl der superintendent Philippe Pinel, muligens som den første, introduserte humane metoder innen behandlingen av de mentalt syke, i 1793.

Bicêtre i skjønnlittereraturen

• Victor Hugos roman Le dernier jour d'un condamné (1829) utspiller seg i Bicêtre.
• Honoré de Balzacs «Colonel Chabert», i romanen fra 1844, tilbringer sine siste dager i Bicêtre.
• Eugène Sue valgte i sin roman Les mystéres de Paris (1842-43) Bicêtre som åsted for flere kapitler.

Referanser