Robert E. Lee

Robert Edward Lee (født 19. januar 1807, død 12. oktober 1870) var en amerikansk offiser og den mest fremgangsrike generalen på sørstatenes side under den amerikanske borgerkrigen. Han var øverstkommanderende for Army of Northern Virginia, som sto for større deler av sørstatenes offensive operasjoner. Han ble til slutt kommanderende general for alle sørstatenes styrker. Etter krigen arbeidet han for forsoning,^{[trenger referanse]} og sine siste år tilbragte han som rektor ved United States Military Academy.

Liv og virke

Bakgrunn

Robert E. Lee var sønn av generalmajor Henry Lee III «Light Horse Harry» (1756–1818), som var guvernør i Virginia, og dennes annen kone, Anne Hill Carter (1773–1829). Han var etterkommer av sir Thomas More og kong Robert II av Skottland gjennom hertugen af Crawford.

Som toppkandidat fra West Point udmerket Lee seg som en enestående soldat i USAs hær i 32 år, hvor han underveis kjempet i den meksikansk-amerikanske krig.

I begynnelsen av 1861 tilbød general Winfield Scott Lee kommandoen over hele USAs hær. Lee avslo fordi hans hjemstat Virginia trådte ut av unionen, selv om det var imot Lees ønske.

Den amerikanske borgerkrigen

Da Virginia trådte ut at Unionen i april 1861, valgte Lee således å følge sin hjemstat. Lee ble den øverste militære rådgiver for president Jefferson Davis. Lees første feltkommando kom i juni 1862, da han overtok kommandoen over Sørstaternes østlige hær, (som Lee selv omdøpte til Army of Northern Virginia).

Ved krigens utbrudd valgte han å forbli lojal mot hjemstaten Virginia, som løsrev seg fra Unionen til fordel for sørstatene etter Lincoln beordret tropper fra alle stater etter angrepet på Fort Sumter. Lee nøt flere, store seiere tidlig i borgerkrigen, som det andre slaget ved Bull Run og ved Fredericksburg. Hans største bragd kom ved slaget ved Chancellorsville, da uniongeneral Joseph Hooker ble knust av Lees halvparten så store styrke. Etter slaget ble Stonewall Jackson drept av egen soldat etter en rekognoseringstur. Dette var et stort tap for Lee, som mente det var som å "miste sin høyre arm". Lee og sørstatene klarte aldri å gjenvinne overtaket i krigen etter slaget ved Gettysburg.

Om slaver

Lee var slaveeier, og arvet sine første slaver i 1829. I et brev han sendte til sin kone i desember 1856 skrev han at «i denne opplyste alder [...] er slaveriet som institusjon et moralsk og politisk onde i ethvert land. [...] Jeg tenker at det er et større onde for den hvite mann enn for den svarte rase, og mens mine følelser er sterke på vegne av sistnevnte, er mine sympatier sterkere for den første. Svarte har det umåtelig bedre her enn i Afrika, moralsk, sosialt og fysisk. Den smertefulle disiplinen de gjennomgår er nødvendig for deres undervisning som en rase, og jeg håper vil forberede og lede dem til bedre ting. Hvor lenge deres undertrykkelse er nødvendig er kun kjent og bestemt av en vis, barmhjertig skjebne.»

Arv

«General Lee», bilen til Bo og Luke Duke i The Dukes of Hazzard, er oppkalt etter denne generalen.

En av de gjenværende hjuldamperne som i dag frakter turister på Mississippi har også fått navn etter generalen. Den er stasjonert ved enden av Canal Street, New Orleans, og er utstyrt med dampfløyteorgel.

Litteratur

• United States. War Dept.: The War of the Rebellion, a Compilation of the Official Records of the Union and Confederate Armies. Govt. Print. Off., Washington 1880–1901.
• Elizabeth Brown Pryor: Reading the Man: A Portrait of Robert E. Lee Through His Private Letters, Penguin 2008, ISBN 978-0143113904 (erhielt den Lincoln-Preis)
• Thomas L. Connelly: The Marble Man. Robert E. Lee and His Image in American Society. Alfred A. Knopf, New York 1977, ISBN 0-394-47179-2
• Fitzhugh Lee: General Lee. A biography of Robert Edward Lee. Da Capo Press, New York 1994, ISBN 0-306-80589-8 (Fitzhugh Lee war Lees Neffe und selbst Generalmajor der Konföderation)
• Douglas Southall Freeman: R. E. Lee – A Biography. Charles Scribner's Sons, New York/London 1934. (Standardwerk)
• Walter H. Taylor: General Lee, His Campaigns in Virginia 1861–1865. With Personal Reminiscences. University of Nebraska Press, Lincoln 1994, ISBN 0-8032-9425-5 (Walter Herron Taylor war einer von Lees Stabsoffizieren)
• Ezra J. Warner: Generals in gray; lives of the Confederate commanders. Louisiana State University Press, Baton Rouge 1978, ISBN 0-8071-0823-5
• Scott Bowden, Bill Ward: Last Chance for Victory. Robert E. Lee and the Gettysburg Campaign. Da Capo Press, New York 2003, ISBN 0-306-81261-4
• Brian Holden Reid, Robert E. Lee. Icon for a Nation. Weidenfeld & Nicolson, London 2005, ISBN 0-297-84699-X (britischer Militärhistoriker)
• Emory M. Thomas: Robert E. Lee. A Biography. W. W. Norton, New York und London 1995, ISBN 0-393-03730-4
• Falko Heinz, Robert E. Lee und Ulysses S. Grant. Eine Gegenüberstellung der bedeutendsten Generale des amerikanischen Bürgerkrieges. Verlag für Amerikanistik, Wyk auf Föhr 2003, ISBN 3-89510-091-9.

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Robert Edward Lee – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Robert E. Lee – galleri av bilder, video eller lyd på Commons