Lady Madonna

«Lady Madonna» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert Lennon/McCartney. Sangen ble først utgitt 15. mars 1968 og utgjorde A-siden på deres syttende singel i Storbritannia. Tre dager senere ble singlen utgitt i USA. «The Inner Light» var singlens b-side i begge land. John Lennon likte pianoriffet på denne sangen.

Bakgrunn

Teksten reflekterer hvilken heldagsjobb det er å være enslig mor. Da McCartney skulle øve inn sangen for Up Close-showet i 1992, la han merke til at lørdag uteble. I mellomversene blir det nemlig ramset opp gjøremål for hver dag og hva som går skeis, men det var ikke plass til å nevne lørdag. McCartney komponerte sangen mens han spilte piano. Han var inspirert av Fats Domino. Videre ligner «Lady Madonna» på «Bad Penny Blues» med Humphrey Lyttleton Band. Sistnevnte ble innspilt og utgitt i 1956 og produsert av George Martin (som også produserte nesten alle Beatles-innspillingene).

Richie Havens var på en klubb i Greenwich Village sammen med McCartney og husker at en dame spurte McCartney om «Lady Madonna» handlet om USA. McCartney fortalte at han hadde bladd igjennom et afrikansk magasin med bilde av en dame og en baby. Det sto «Mountain madonna» som undertekst, og McCartney forandret det til «Lady Madonna». McCartney dro til New York City i slutten av oktober 1968 sammen med sin daværende kjæreste Linda Eastman og ble der cirka 10 dager. Antageligvis er det da McCartney og Havens traff hverandre i Greenwich Village.

Innspilling

De spilte inn tre tagninger med grunnkomp 3. februar 1968 i Abbey Road Studios. McCartney spilte piano og Ringo Starr trommer (med visper i stedet for trommestikker). Oppå dette la McCartney bass, George Harrison og Lennon fuzz gitarer (inn i samme forsterker). Videre la de på harmonivokal (hvor de imiterer saksofonlyd) og håndklapp. McCartney la på vokal.

4. februar 1968 la de på mer piano, trommer (denne gang med trommestikker), vokal og harmonivokal. Videre var det leid inn fire saksofonspillere, deriblant Ronnie Scott som spilte saksofonsolo.

På Anthology 2 (utgitt 1996) finnes det en versjon av «Lady Madonna» hvor man hører mest av alt fra grunnkompet. Saksofonsoloen fra Ronnie Scott er tatt med samt noen briljeringer fra ham helt til slutt (sistnevnte ble sløyfet i miksen da singlen ble utgitt i 1968).

Musikere og instrumenter

• Paul McCartney: piano, bass, håndklapp, vokal, harmonivokal
• John Lennon: elektrisk gitar, håndklapp, harmonivokal
• George Harrison: elektrisk gitar, håndklapp, harmonivokal
• Ringo Starr: trommer
• Ronnie Scott: tenorsaksofon, (spiller også saksofonsolo)
• Bill Povey: tenorsaksofon
• Harry Klein: barytonsaksofon
• Bill Jackman: barytonsaksofon

Hitlister

• Record Retailer – førsteplass 27. mars 1968 og holdt seg der i to uker.
• Billboard – fjerdeplass som høyeste plassering.
• VG-lista – andreplass som høyeste plassering i uke 14, 1968.

En promovideo ble filmet 11. februar 1968 mens de spilte inn Hey Bulldog. Den blir vist i Anthology serien (DVD 4 episode 7), men har iblandet filmklipp fra senere innspillinger som ikke var med i den opprinnelige promoen.

«Lady Madonna» på andre album

• Hey Jude – utgitt 26. februar 1970
• 1967–1970 – utgitt 2. april 1973.
• 20 Greatest Hits – utgitt 11. oktober 1982.
• Past Masters 2 – utgitt 7. mars 1988.
• 1 – utgitt 13. november 2000.

McCartney konsertdebuterte 9. september 1975 med «Lady Madonna» da hans band Wings spilte i Southampton.

Konsertutgivelser med «Lady Madonna»

Disse utgivelsesdatoene er hentet fra Paul McCartneys offisielle webside, hvorav noen ikke samsvarer med hva som blir oppgitt på den engelske utgaven av wikipedia.

McCartney har i sin solokarriere fremført «Lady Madonna» to ganger på TV shows:

• Up Close – 10. desember 1992 i Ed Sullivan Theatre i New York City. Her dveler han også med teksten i et intervjuklipp før selve sangen.
• Later... with Jools Holland – juni 2007. I bakgrunnen blant publikum skimtes McCartney datter Stella.

Øystein Sundes instrumentale versjon

Øystein Sunde ga ut sin instrumentale coverversjon med samme tittel i februar 1974 på albumet Ikke bare tyll.

Kun Paul McCartney er kreditert som komponist på plateomslag og plateetikett til Ikke bare tyll. Mot slutten er det ispedd et oppbyggende kor-innslag à la hva The Beatles gjorde i Twist and Shout.

På denne innspillingen deltok:

• Øystein Sunde: akustisk gitar, steel gitar, elektrisk gitar
• Lillebjørn Nilsen: banjo, hardingfele
• Iver Kleive: piano
• Svein Haugen: bass
• Thor Andreassen: trommer
• Inge Holst-Jacobsen: kor (høyeste tone)
• Halvard Kausland: kor
• Svein Sundby: kor
• Egil Eide: kor
• Mikkel Aas: kor

«Onkel'n til Per-Erik» med Øystein Sunde

Øystein Sunde ga ut en norsk coverversjon med tittelen «Onkel'n til Per-Erik» den 27. september 1976 på Sundes musikkalbum På sangens vinger. Teksten ble skrevet av Sunde og Ole Paus.

Teksten er et humoristisk spark til hyklere som gråter krokodilletårer i begravelsen til en avdødd slektning. Men egentlig venter de bare på å nyte av pengene som avdøde etterlater. Forøvrig er dødsfallet en høyst arrangert affære fra andre enn avdøde. Noter og tekst ble publisert i boka Kjekkere å ha – 2 i 1992.

På denne innspillingen deltok:

• Øystein Sunde: vokal, gitarer
• Trond Øverland: bass, synthesizer, piano

Referanser

Eksterne lenker

• The Beatles (offisiell nettside) – Medium: Sangteksten
• The Beatles (offisiell nettside) – Medium: Klipp fra promovideoen