Joakim Sveder Bang

Joakim Ludvig Sveder Rentler Bang (1868–1931) var en norsk kirurg, sanitetskaptein og politiker.

Han ble landskjent for sin humanitære innsats under den første balkankrig og den første verdenskrig. Han arbeidet på feltsykehus og overvåket fangeutveksling mellom de krigførende partene på vegne av Røde Kors.

Han var privatpraktiserende kirurg i Trondhjem, senere distriktslege og fylkeslege i Sør-Trøndelag.

Han var stortingsmann for kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1920–1921 og 1922–1927. Han representerte Frisinnede Venstre, som hadde valgsamarbeid med Høyre.

Familie og utdannelse

Han var sønn av ingeniør Joachim Waldemar Bang og hustru Hanna Hermansen i Årstad ved Bergen. Faren var verksmester ved Bergen mekaniske verksted og drev sitt eget mekaniske verksted. Han gikk middelskolen ved Bergens katedralskole, så reallinjen ved Bertrand Gundersens privatskole i Kristiania.

Etter medisinsk embedseksamen ved Det Kongelige Fredriks Universitet vikarierte Bang som distriktslege i Selbu og Tydal sommeren 1894, og etter et opphold i Mandal kom han i 1895 tilbake som konstituert distriktslege. Han fikk ry på seg blant bygdefolket for å være «en meget dyktig lege».

Han giftet seg sommeren 1895 med Helga Birch, datter av Selbus velstående landhandler og brukseier Fredrik Reichenwald Birch. Hennes farfar var general Paul Hansen Birch. Hennes søster Fredrikke var gift med Trondhjems borgermester, ordfører og stortingsmann Hans Bauck. Joakim og Helga Bang fikk syv barn, deriblant Anne Margrethe Bang (gift Strømsheim), kjent som lotten fra slaget ved Hegra festning i 1940.

Kirurg i Trondhjem

Han drog på flere studiereiser til Tyskland, Danmark, Sveits, Storbritannia og Frankrike for å spesialisere seg i kirurgi.

Han var kommunelege i Hobøl og Tomter før han slo seg ned som privatpraktiserende kirurg i Trondhjem i 1897. Han skal ha hatt «Trondhjems største fattigpraksis», ofte uten å ta betalt fra pasientene. Da han ble roset for den lave dødeligheten blant pasientene hans under spanskesyken, svarte han beskjedent at det nok skyldtes brennevinet.

Familien bodde i hjørnegården mellom Olav Tryggvasons gate og Søndre gate (Kvamgården), senere i Kongens gate 20 (Brodtkorbgården). I 1910 kjøpte han gården Østmarka på Lade, som i 1914 ble solgt til det offentlige for bli sinnssykeasyl.

Han engasjerte seg for å forbedre de hygieniske forholdene i befolkningen som formann i Trøndelag krets av Norges Badeforbund. Han var også en aktiv idrettsmann og formann i både Trondhjems Skiklub og Trondhjems Seilforening. Bang ble opptatt som medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1900 og det tyske kirurgiske selskapet i 1905.

Sanitetskaptein

Ved siden av sin legegjerning i Trondhjem var Bang også vernepliktig sanitetsoffiser i Hæren. Han ble kaptein i 1909, regimentslege for 3. nordenfjeldske dragonregiment i 1911 og sjef for 5. sanitetskompani i 1916.

Bang talte engelsk, fransk og tysk flytende, i tillegg til noe russisk og serbisk. Bang ledet en norsk Røde Kors-gruppe med to assistentleger og ti sykepleiersker i Serbia under den første balkankrig fra 1912 til 1913. For denne innsatsen ble han gitt en rekke utenlandske æresbevisninger.

Under den første verdenskrig fikk Bang stipend for å studere militærmedisin og feltsykehus ved vestfronten, ifølge historikerne Nik Brandal, Eirik Brazier og Ola Teige:

«Han hadde først søkt om å få bli offiser i den britiske saniteten, men da han fikk avslag reiste han i stedet ut med stipend den norske generalstaben. Forsvaret var opptatt av å dra lærdom av storkrigen og derfor hadde opprettet til stipender militære leger og tannleger som ville reise til fronten. Fire endte opp med å reise, to på hver siden. Bang oppsøkte blant annet franske sanitetsavdelinger og observerte behandlingen som ble gitt til sårede soldater helt fra de forlot skyttergravene til de kom frem til krigshospitalet langt bak fronten og rekonvalesentsykehusene i Storbritannia.»

Et bildearkiv fra Bangs opphold på vestfronten oppbevares hos Riksarkivet.

I 1917 dro Bang til Russland som representant for Røde Kors, hvor han overvåket utvekslingen av sårede russiske og tyske krigsfanger. Han uttok også syke og sårede tyske og østerrikske krigsfanger som skulle plasseres i Norge.

Politisk arbeid

Bang var formann i Trondhjems Frisinnede Venstre, innvalgt i Trondhjems bystyre og formannskap fra 1914 til 1925 samt medlem av skolestyret fra 1909 til 1922. Frisinnede Venstre samarbeidet hele tiden med Høyre. Frisinnede Venstre, som ellers gikk opp i Høyre, stod usedvanlig sterkt i byen helt frem til okkupasjonen i 1940. Blant grunnene til det var striden om «Nidaros» som bynavn, som Bang og resten av hans parti foraktet. De holdt fast ved «Trondhjem» og godtok aldri kompromisset «Trondheim». I en anekdote heter det at kong Haakon VII spøkefullt skal ha spurt Bang under en slottsmiddag: «Hvorledes står det så til i Nidaros?» Bang svarte: «Nidaros, Deres Majestet! Jeg kjenner ingen by ved det navn. Derimot har vi en målavis som heter Nidaros, som jeg aldri leser.»

Under valgordningen med flertallsvalg i enmannskretser var Bang vararepresentant for Odd Klingenberg fra Brattøra og Ila krets (Vår Frue kirkes menighet og Ilen menighet) i Trondhjem og Levanger kjøpsteder fra 1919 til 1921. Bang møtte fast så lenge Klingenberg var statsråd fra 1920 til 1921, og satt i Stortingets protokollkomité. I 1921 ble valgordningen omlagt til forholdstallsvalg i flermannskretser, så Bang stilte på en fellesliste for Høyre og Frisinnede Venstre og ble valgt inn, senere gjenvalgt i 1924. Han var nestformann i Stortingets næringskomité. Fra 1928 til 1930 var han vararepresentant og møtte i korte tidsrom.

Bang var også ordfører i forstanderskapet (representantskapet) i Privatbanken i Trondhjem.

Senere år og død

I 1927 tok han avskjed fra militæret og ble distriktslege i Strinda og fylkeslege i Sør-Trøndelag.

Han hadde blitt skadd av sennepsgass under den første verdenskrig, og sammen med hans røykevaner kan det ha medvirket til at han døde av lungekreft i 1931, 62 år gammel. Han ble kremert, og urnen nedsatt på Domkirkegården i Trondhjem.

I en passiar med Bangs datter Anne Margrethe skal kong Olav ha sagt at «den som en gang har lært doktor Bang å kjenne, glemmer ham aldri. Han var jo en like stor kriger som han var lege».

Referanser

Litteratur

• Brandal, Nik, Brazier, Eirik og Teige, Ola (2014). De ukjente krigerne. Nordmenn i første verdenskrig. Oslo: Humanist forlag. ISBN 978-82-8282-093-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Eksterne lenker

• (en) Joakim Sveder Bang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata