Donald John Trump (født 1946) er en amerikansk republikansk politiker, forretningsmann og reality-TV-personlighet, som var USAs 45. president fra 2017 til 2021. Han ble valgt til president i presidentvalget i 2016, uten å ha noen tidligere politisk bakgrunn. Han stilte til gjenvalg i 2020 der han tapte for Joe Biden. Trump erkjente ikke valgnederlaget. Han ble etterfulgt av Biden 20. januar 2021.

Trump er kjent for flere skyskrapere han har kjøpt eller fått oppført på Manhattan, hvorav flere har fått navn etter ham selv, som Trump Tower på Fifth Avenue, Trump World Tower like ved FN-bygningen, og Trump International Hotel and Tower ved Columbus Circle. I perioden 2004 til 2015 var han produsent og programleder for NBCs realityserie The Apprentice.

Hans politiske plattform er, ifølge (det konservative) National Review, populisme som appellerer til bekymringer hos arbeiderklassevelgere som føler seg skjøvet til side på grunn av tapte arbeidsplasser og endringer i USAs etniske og religiøse demografi.

Etter at hans periode som president var avsluttet, flyttet Donald Trump til sin eiendom Mar-a-Lago i Palm Beach i Florida.

Som eneste president i historien er han blitt stilt for riksrett to ganger, første gang ble han frikjent og andre tiltale var klar en uke før han skulle gå av.

Han er den første amerikanske presidenten som er blitt tiltalt for en forbrytelse. I mai 2024 konkluderte en jury i New York med at Trump var skyldig på 34 punkter i straffesaken om såkalte hysjpenger til Stormy Daniels. Strafferammen på hvert punkt er 4 år. Dette er første gang en tidligere president i USA er dømt. Trump kommer trolig ikke til å sone fengselsstraff i denne saken.

Liv og virke

Bakgrunn

Trump ble født 14. juni 1946 i nabolaget Jamaica i New York City-bydelen Queens i den amerikanske delstaten New York som det fjerde i rekken av fem barn som forretningsmannen Frederick Trump jr. og hans hustru Mary MacLeod Trump fikk. Moren stammet fra Tong på den skotske øya Lewis. Hun ankom USA på skipet «Transylvania» i 1935.

Donald Trump har to gjenlevende søsken, Maryanne og Elizabeth. Trumps eldste bror Fred jr. døde i 1981 av alkoholisme, noe Trump har uttalt gjorde at han ikke prøvde alkohol eller sigaretter. Hans yngre bror Robert døde 15. august 2020 etter lengre tids sykdom.

Drumpf, familiens opprinnelige slektsnavn, utviklet seg til Trump i løpet av trettiårskrigen på 1600-tallet. Trump har uttalt at han er stolt av sin tyske slektsarv. Han tjenestegjorde som grand marshal av 1999 German-American Steuben-paraden i New York City.

På farssiden var bestefar Frederick Trump og bestemor Elisabeth Christ tyske innvandrere fra Kallstadt i Pfalz (den gang del av kongedømmet Bayern). Fra samme småby kom også faren til Henry J. Heinz, som oppfant Heinz-ketchup, og er en fjern slektning til Trump. I 1987 hadde Trump i den selvbiografiske boken Art of the Deal hevdet at bestefaren kom fra Sverige, men dette var en fiksjon som faren benyttet seg av under annen verdenskrig.

Han gikk først på The Kew-Forest School men sluttet grunnet problemer med oppførsel og gikk så på internatskolen New York Military Academy. Deretter studerte han økonomi fra 1964 til 1966 ved jesuittenes Fordham University i New York City og fra 1966 til 1968 ved Wharton School i Philadelphia, der han avsluttet med bachelorgrad. Der begynte Trump også å bygge seg opp på eiendomsmarkedet ved å kjøpe og pusse opp sine første hus i New York.

Trump har tilkjennegitt et kristent livssyn.

Forretningskarriere

Trumps far var blitt mangemillionær på eiendomsmarkedet ved bygging av leilighetsblokker i New York-bydelene Brooklyn, Queens og Staten Island. Donald Trump arbeidet i farens bedrift, og overtok den i 1974. Han konsentrerte etterhvert sine forretninger på Manhattan, der byen tilbød ham store skattefordeler på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen da. For overtakelsen av et hotel (nå: Grand Hyatt New York) fikk han fra den nesten bankerotte byregjeringen skattefritak i over 40 år, og flere lignende skattefordeler skulle følge mange andre investeringer.

Etter Subprime-krisen investerte Trump fra 2011 av også i aksjer.

Foretaket ble etterhvert sammenføyd i Trump Organization; hans navn er imidlertid også varemerke for en lang rekke enkeltforetak - som også innen klesvarer, parfyme og selskapssvill. Fra 1999 driver han et modellagentur gjennom Trump Model Management.

Donald Trump har bygge- og hotellprosjekter i mange amerikanske byer, og også i andre land.

Media

Donald Trump har deltatt i en rekke filmer og TV-programmer, for eksempel Alene hjemme 2, The Nanny, Emmy-utdelingen samt en rekke talkshow.

I 2004 ble Trump produsent og vert i NBCs The Apprentice, hvor en gruppe deltakere konkurrerte om en lederjobb i et av Trumps selskap med en årslønn på 250 000 dollar. Hver episode ble avsluttet i styrerommet hvor Trump eliminerte en av deltakerne ved å si «You're fired!», et uttrykk han senere har forsøkt å registrere som varemerke. I den første sesongen ble Trump betalt 50 000 dollar per episode, totalt cirka 700 000 dollar. På grunn av seriens umiddelbare suksess ble betalingen for senere sesonger økt kraftig, og er rapportert å være tre millioner dollar per episode, noe som plasserer han blant de best betalte TV-personer.^{[trenger referanse]} I 2007 ble Trump beæret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sitt bidrag til TV-underholdning med blant annet The Apprentice.

Familie

I 1977 giftet Trump seg med Ivana Zelničkova, senere Trump. Sammen fikk de tre barn: Donald Jr. (1977), Ivanka (1981) og Eric (1984). De skilte seg i 1992. I 1993 giftet han seg med Marla Maples, og de fikk sammen ett barn, Tiffany (1993). Maples og Trump skilte seg i 1999. 26. april 2004 forlovet Trump seg med slovenske Melania Knauss (senere Knauss-Trump). De giftet seg 22. januar 2005 i Palm Beach, Florida. Til bryllupet kom blant annet Bill og Hillary Clinton, Barbara Walters, Tony Bennett og Rudolph Giuliani. Senere samme år ble det kjent at Melania var gravid med Trumps femte barn, Barron William Trump, som ble født i mars 2006.

Forretning

Eiendommer

Utvalgte ferdigstilte prosjekter

• Trump Tower: 725 Fifth Ave, New York, NY 10022. Trump eier butikk- og kontorlokalene i den nedre delen av tårnet.
  • Privatbolig: Trumps private bolig utgjør de 3 øverste etasjene i Trump Tower og er på omtrent 3000 m². En av New Yorks dyreste boliger, verdt $50 millioner.
• Trump World Tower: 845 United Nations Plaza, New York, NY
• Trump Park Avenue: Park Avenue & 59th Street
• The Trump Building: 40 Wall Street. Kjøpt av Donald Trump i 1995.
• Trump Tower at City Center: 10 City Place, White Plains, NY 10601
• Mar-A-Lago Club: Palm Beach, Florida. Privat klubb eid av Donald Trump. Eiendommen er verdsatt til $200 millioner.
• Palm Beach-eiendom: Kjøpt fra Abe Gosmans konkursbo for $41 millioner og pusset opp for $25 millioner. Lagt ut for salg for $125 millioner, som gir den status som verdens dyreste eiendom.
• Trump Ocean Club International Hotel & Tower i Panama by
• Trump International Hotel & Tower, Las Vegas: Åpnet 31. mars 2008 med 1282 rom.
• Trump International Hotel & Tower, Chicago: Åpnet for fullt 28. april 2008 med 339 rom.

Utvalgte uferdige eiendommer

• The Palm Trump International Hotel and Tower, Dubai: Var et planlagt 300 roms hotell, og byggingen startet i 2008. Prosjektet ble skrinlagt i 2011.
• Trump Tower, Tampa: Var et luksusboligprosjekt med byggestart i 2006, men i mars 2007 ble det klart at prosjektet ikke kom til å bli lønnsomt. De som hadde betalt et 20 % depositum for sine leiligheter fikk bare halvparten igjen.

Casinoer

Trump Entertainment Resorts ble startet i 2005, etter en omstrukturering av Trump Resorts and Casinos. Denne omstruktureringen kom som en følge av firmaets gjeldsproblemer i 2004/2005, og førte til at Donald Trumps eierandel ble redusert fra 56 % til 27 %. Firmaet drives av James B. Perry, med Donald Trump som styreformann.

Selskapet er notert på NASDAQ med symbolet TRMP.

Kasinoer eid av Trump Entertainment Resorts:

• Trump Taj Mahal Casino Resort
• Trump Marina
• Trump Plaza

Andre bedrifter

The Miss Universe Organization eies av Donald Trump og NBC. Organisasjonen produserer skjønnhetskonkurransene Miss Universe, Miss USA og Miss Teen USA.

I 2005 ble Trump University lansert. Trump University tilbyr kurs i økonomi, entreprenørskap, eiendom og ledelse over Internett, med flere internasjonalt anerkjente professorer.

GoTrump, et online reisebyrå, ble lansert i 2006. Nettstedet tilbyr reiser til destinasjoner over hele verden, blant annet til Donald Trumps egne hoteller.

Varemerker

Donald Trump har lansert en rekke produkter som bærer hans navn. Disse inkluderer blant annet:

• Donald J. Trump Signature Collection (klær)
• Trump Ice (flaskevann)
• Trump Super Premium Vodka (vodka)
• Trump Magazine (magasin)
• Trump Golf (golfbaner)
• Trump Tower i New York
• Trump University

Politiker

Trump har beskrevet Ronald Reagan som sin favorittpresident i sin levetid. Han har hyllet Reagans politikk, bortsett fra Reagans syn på internasjonal handel med regionale frihandelsavtaler slik som NAFTA. Trump foretrekker bilaterale frihandelsavtaler med enkeltland da han ser på slike som mer fordelaktige for USA. Det republikanske parti inviterte Trump til å holde en tale ved en konferanse i 1987, i Reagans presidenttid. Samme år startet republikaneren Mike Dunbar en «Draft Trump»-kampanje for å prøve å få Trump til å stille opp ved presidentvalget i 1988 som Reagans etterfølger.

I september 1987 publiserte Trump et åpent brev på annonseplass i The New York Times der han kritiserte deler av USAs utenrikspolitikk. Trump krevde i brevet at Japan og Saudi-Arabia skulle tvinges til å betale for USAs forsvar av Persiabukta.

I forbindelse med presidentvalget i 1988 var Trump inne i spekulasjonene som en potensiell visepresidentkandidat til George H.W. Bush. I desember 1988 var Trump rangert som den tiende mest beundrede person i USA, ifølge Gallups årlige opinionsundersøkelse. Trump var på omslaget av Time i januar 1989, og Trumps politiske ambisjoner og om han ville stille som presidentkandidat, ble diskutert i en artikkel av Otto Friedrich.

Den 7. oktober 1999 var Trump gjest hos Larry King Live på CNN og bekreftet at han ville stille i nominasjonsvalget for Reformpartiet til presidentvalget i 2000. Den 1. januar 2000 lanserte Trump sin kampanjebok The America We Deserve. I en pressekonferense i Trump Tower i New York den 5. januar svarte Trump på spørsmål at han «kanskje er for ærlig til å være politiker». I boken diskuterer Trump blant annet Osama bin Laden og han skrev at et større terrorangrep ville ramme USA i nær fremtid som ville «få bombingen av Verdens handelssenter i New York i 1993 til å se ut som noe som var gjort av barn med kinaputter». Han fokuserte også på problemene med ulovlig innvandring til USA og beskrev landets innvandringspolitikk som «dumdristig og respektløs». Den 14. februar 2000 trakk Trump sitt kandidatur etter mislykkede primærvalg, selv om han vant delstatene California og Michigan, og uenighet internt i partiet.

I 2006 og 2014 vurderte Trump å stille til valg som guvernør i New York.

Trump kritiserte ved flere anledninger George W. Bush og hans regjering for invasjonen i Irak i 2003 og håndtering av Irakkrigen. Trump vurderte å stille som motkandidat til Bush ved republikanernes primærvalg i 2004. I februar 2011 holdt Trump en tale ved den årlige Conservative Political Action Conference og det ble spekulert i om han ville stille for republikanerne i presidentvalget i 2012. Den 16. mai 2011 meddelte Trump at han ikke ville stille til valg da han ikke var klar til å forlate sin næringslivskarriere. Trump talte ved Conservative Political Action Conference også i 2013, 2014 og 2015. Etter å uttalt seg kritisk til president Barack Obamas politikk, begynte Trump i 2012 å antyde at han ville stille opp i presidentvalget i 2016.

Trumps utradisjonelle idéer og lederstil er blitt kalt trumpisme.

Presidentvalget i 2016

Trump lanserte sitt kandidatur til presidentvalget i 2016 den 16. juni 2015 i en tale han holdt i Trump Tower i New York. Presidentvalget for perioden fra 20. januar 2017 til 20. januar 2021 ble avholdt 8. november 2016. Hillary Clinton, Trumps motkandidat fikk 48,2 % og Trump 46,2 % av stemmene. Trumps valgkampanje ble ledet av Paul Manafort. Trump sikret seg et flertall av valgmannskollegiet med 30 delstater (306 valgmenn), mot Clintons 20 delstater (232 valgmenn). Dette førte til at han ble USAs 45. president.

Walter Russell Mead sammenligner Trump med Andrew Jackson som i stor grad fulgte Thomas Jeffersons linje, men «jacksonianisme» er mer populistisk og elitekritisk ifølge Mead. Analyser av Trumps velgergrunnlag tyder på at fiendtlig innstilling til innvandrere var mest utslagsgivende for å stemme på Trump. Bare en liten del av velgerne hadde vanlige rasistiske holdninger, men mange mente at andre grupper fikk ufortjent tilgang til goder mens ens egen gruppe sakket akterut. Blant hvite uten høyere utdanning vant Trump over Clinton med en margin på 20 prosentpoeng. Til sammenligning tapte Obama denne gruppen velgere med 10 prosentpoeng.

Professorene Ayal Feinberg, Regina Branton og Valerie Martinez-Ebers fant at fylker (counties) der Trump hadde hatt valgkampmøte økte hatkriminaliteten med over 200 % sammenlignet med fylker som ikke hadde hatt slikt arrangement. Forskerne skriver i Washington Post at dette antyder at Trumps valgkamp kan ha medvirket til mer hatkriminalitet i form av vold og vandalisme.

Presidentperioden

Donald Trump ble innsatt som USAs 45. president den 20. januar 2017. I løpet av den første uka undertegnet presidenten seks presidentordrer som blant annet inkluderte utmeldelse fra Parisavtalen, påbegynnelsen av Dakota Access Pipeline og en forsterking av grensekontroll, samt oppstart av planlegging av en grensemur langs USAs sørlige grense mot Mexico. Han varslet også at han tidlig ville omgjøre den nåværende helsereformen (PPACA, «ObamaCare») og at han ville begynne en storstilt utbygging av veier, flyplasser og havner. Splittelse innad i Det republikanske parti samt sammensetningen i Kongressen gjorde disse vedtakene vanskelig å gjennomføre på kort tid. Trumps største gjennomslag kom tidlig der som statsrådene selv kunne gjøre endringene (uten Kongressens samtykke), eller der presidenten alene kunne fjerne enkeltstående reguleringer. I desember 2017 lyktes derimot Trump i å samle partiet i Kongressen til og samle seg om en ny skattereform. Den nye omfattende skattereformen («Tax Cuts and Jobs Act») reduserte blant annet selskapsskatten fra 35 % til 21 %. Personskatten ble også noe redusert.

Utenrikspolitikk

Utenrikspolitisk har Trump-administrasjonen stått for bl.a. uttrekking av amerikanske soldater fra Syria, tre møter med Nord-Koreas leder Kim Jong-un som kan ha gitt noe avspenning, men uten synlige resultater for atomnedrustning og en begynnende fase på noe som ligner handleskrig med Kina. Han trakk tidlig i perioden USA ut av Parisavtalen for reduksjon av klimagassutslipp. Nedrustningsavtaler med Russland har blitt avsluttet, bl.a. Avtalen om det åpne luftrom (Open Skies-avtalen). Han har presset NATO-allierte til å øke forsvarsbudsjettet til 2 % av BNP, USA selv bruker 4 %. USAs ambassade i Israel ble flyttet fra Tel Aviv, der de fleste land har sine ambassader, til Jerusalem etter det israelske regimets ønske. Dette var omstridt fordi FN og de fleste land, inkludert Norge, anser Øst-Jerusalem som okkupert og annektert område. Trump forsøkte å påvirke andre land til å flytte sine ambassader. Den norske stortingsrepresentanten Christian Tybring-Gjedde (FrP) nominerte høsten 2020 Trump til Nobels fredspris for bl.a. fremforhandling av en avtale mellom Israel og De forente arabiske emirater og for at han som den eneste amerikanske president siden Carter på 70-tallet ikke hadde involvert amerikanske styrker i større militære operasjoner, noe Trump selv uttrykte takknemlighet for gjennom media og ved å ringe stortingsrepresentanten.

I 2018 kritiserte han Tyskland for å bli avhengige av energileveranser fra Russland. Trump fremholdt at USA var fast bestemt på å opprettholde uavhengighet fra ekspanderende fremmede makter. Kritikken av Tyskland fremkom under et NATO-møte i juli og under FNs generalforsamling i september, og var knyttet til blant annet gassledningen Nord Stream 2.

På et arrangement i Sør-Carolina i februar 2024 uttalte Trump at han ikke ville forsvare NATO-land som ikke brukte 2% av nasjonalbudsjettet på forsvar. Han sa han ville oppfordre Russland til å gjøre hva de ville med de som ikke betalte. Eirik Løkke i Civita uttalte at «Det er ikke Russlands president Putin eller Kinas president Xi Jinping som er den største trusselen mot den vestlige sivilisasjonen siden andre verdenskrig. Det er Donald Trump.»

Kjøp av Grønland

To uker i forkant av at Donald Trump etter planen skulle besøke Danmark i september 2019 på invitasjon av dronning Margrethe, kunne amerikanske medier avsløre hans interesse for å kjøpe Grønland. Både Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands landsstyreformann Kim Kielsen stilte seg avvisende til et eventuelt tilbud. Frederiksen kalte det absurd at Trump vurderte forsøke kjøpe Grønland fra Danmark, og sa klart fra at Grønland ikke er til salgs og at Grønland er grønlandsk, ikke dansk. Samtidig som Trump offentlig bekreftet sin interesse for å kjøpe Grønland, reagerte han med å avlyse besøket til Danmark og kunngjøre seg krenket over den danske statsministerens respons som han kalte vemmelig. I dagene som fulgte gikk Trump til verbale angrep på Danmark. Deriblant kritiserte han Danmark for ikke å oppfylle forpliktelsen om bruk av 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på militære formål, før han gjorde helomvending etter å ha hatt en samtale med Frederiksen.

Utnevning av dommere

Trump utnevnte over 200 dommere i det føderale rettsvesenet i løpet av sin presidentperiode, derav de tre høyesterettsdommere Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett. Gorsuch ble utnevnt like etter Trumps innsetting i 2017. Embetet hadde da stått ubesatt etter Antonin Scalias død i februar 2016. President Obama nominerte Merrick Garland, men Senatet med republikaneren Mitch McConnell i spissen nektet å behandle saken. Barrett ble utnevnt kort tid før presidentvalget i 2020, etter at Ruth Bader Ginsburg døde i september 2020. De tre utnevnelsene førte Høyesterett i en konservativ retning: Seks av dommerne var nå utnevnt av presidenter fra Det republikanske partiet, mens tre var utnevnt av presidenter fra Demokratene.

At antall dommere Trump utnevnte ble så høyt som 200, henger sammen med at det var 105 ledige embeter da Trump tiltrådte, da Senatet i perioden 2011–2016 godkjente bare 28 % av de dommerne Obama nominerte.

«Spygate» og «Obamagate»

I mai 2018 fremsatte Trump påstander om at FBI benyttet en informant til å spionere på Trumps presidentkampanje i 2016, omtalt som «Spygate». Påstandene ble i desember 2019 tilbakevist av etterforskning utført av justisdepartementet og er oppsummert i den såkalte Horowitz-rapporten. Granskingen fant ikke bevis for politisk slagside i FBIs kontraspionasjeoperasjon mot Trumps valgkamp, men påpekte flere svakheter i søknadene om overvåkningsfullmakter. Granskningen bekreftet at FBI benyttet både informanter («Confidential Human Sources») og hemmelige agenter («Undercover Employees») til å avlytte og gjøre opptak av personer i Trumps kampanjeorganisasjon. En av informantene jobbet i Trumps kampanjeorganisasjon. «Spygate» anses av flere medier som en konspirasjonsteori.

På Twitter tok Trump 10. mai 2020 i bruk stikkordet «Obamagate». De påfølgende dagene sendte han ut flere twitter-meldinger om «Obamagate» blant annet «OBAMAGATE makes Watergate look small time!» (Obamagate får Watergate til å se ut som småtteri). Trump har fremholdt at det dreide seg om den største politiske forbrytelsen og skandalen i USAs historie («the biggest political crime and scandal in the history of the USA»). Med «Obamagate» sikter Trump til påstander eller teori om at avtroppende president Obama og hans stab satte en felle for og etterforsket Michael Flynn som ledd i en større plan for å felle eller undergrave påtroppende president Trump. Dette bygger på en antakelse om at etterforskningen av mulig russisk innblanding i valget i 2016 ble gjennomført av Obamas regjering for å undergrave påtroppende president Trump i overgangsperioden etter valget. «Obamagate» omtales som en konspirasjonsteori fordi det ikke finnes bevis for at Obama og FBI konspirerte mot Trump ifølge The Guardian, CNN, Forbes, The Independent og andre. «Obamagate» antas å være et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra sakene Trump selv blir kritisert for, særlig håndteringen av koronavirusepidemien.Forbes skriver at «Obamagate» er Trumps forsøk på å fremstille Joe Biden, Trumps trolige motkandidat ved valget i november 2020, som korrupt.

Forestillingen om at smarte personer i statsapparatet, «deep state», i hemmelighet konspirerer for å styre politikken har en lang historie i USA. Ifølge journalisten David Rohde er Trump spesielt paranoid når det gjelder FBI og CIA. «Deep state» regnes som en konspirasjonsteori. «Obamagate» er en videreføring av «deep state» ifølge CNN, Forbes' kommentator og flere.

Protestmarsjen i Charlottesville

12. august 2017 ble det arrangert en protestmarsj i Charlottesville, Virginia av høyreekstreme grupper i USA. De motsatte seg fjerningen av statuen viet sørstatsgeneralen Robert E. Lee. Marsjen ble kalt Unite the Right rally, og tiltrakk seg mange fraksjoner innenfor den ytterligående høyresiden, som alt-right, nynazister og Identitærbevegelsen. I løpet av marsjen kjørte et medlem av alt-right inn i en gruppe motdemonstranter, og tok livet av den anti-rasistiske aktivisten Heather Heyer. Trumps respons på opptøyene under en pressekonferanse på hans golfklubb 12. august 2017 mottok sterk kritikk, i og med at han tok avstand fra vold «på mange sider».

På en pressekonferanse i Trump Tower 14. august fremholdt han at det var «very fine people on both sides». Han presiserte imidlertid at han ikke mente ny-nazister og hvite nasjonalister, som burde fordømmes.

Verbale angrep på «The Squad»

Etter verbale angrep på demokratene Rashida Tlaib, Ilhan Omar, Alexandria Ocasio-Cortez og Ayanna Pressley (omtalt som «The Squad») i juli 2019 ble Trump kritisert for rasisme. Trump oppfordret dem til å «dra hjem» til landet de kom fra (Omar kom til USA som barn, de andre er født i landet) og hevdet at de fire «var ute av stand til å elske landet vårt». Med 240 mot 187 stemmer vedtok Representantenes hus en resolusjon som fordømte Trumps uttalelser som rasistiske. Fire republikanere stemte for resolusjonen. I august 2019 presset Trump Israel til ikke å slippe Rashida Tlaib and Ilhan Omar inn i landet. Trump uttalte at Tlaib og Omar hater Israel og det jødiske folk.

Kritikk av jødiske velgere

I august 2019 uttalte Trump at jødiske velgere som stemmer på demokratene er illojale. Uttalelsen ble kritisert for å være antisemittiske og udemokratisk blant annet av ledende jødiske organisasjoner i USA. Kritkerne mener uttalelsen fremmer en antisemittisk stereotypi. Bakgrunnen er blant annet at jødiske amerikanere har reagert på anklager om dobbel lojalitet som implisitt betviler deres lojalitet til USA.

Covid-19

I desember 2019 ble et nytt koronavirus oppdaget i Wuhan i Kina, som skapte en pandemi i 2020. Trump sa i februar 2020 i et intervju med journalisten Bob Woodward at covid-19 var en dødelig og vanskelig sykdom fordi den smittet via luft, men samtidig sa han offentlig at viruset ikke var farligere enn influensa. I januar og februar fokuserte Trump på de økonomiske og politiske konsekvensene av pandemien, og da aksjemarkedene falt i midten av mars hevdet Trump at en vaksine snart ville komme. En studie fra Cornell University viste at Trump var den viktigste kilden til feilinformasjon i starten av pandemien.

Trump opprettet 29. januar en egen arbeidsgruppe for covid-19, og 26. februar overtok Mike Pence lederrollen for denne gruppen. 31. januar innførte administrasjonen begrensninger på reiser til Kina. 13. mars innførte Trump-administrasjonen reiserestriksjoner for store deler av Europa og erklærte nasjonal krisetilstand.

I begynnelsen av april holdt president Trump daglige pressekonferanser, men fra midten av april sluttet mange medier å dekke disse. Kort tid etter at Trump nevnte muligheten for å injisere blekemiddel opphørte de daglige pressekonferansene med presidenten. I mai foreslo Trump å fase ut covid-19 arbeidsgruppen til fordel for en gruppe som fokuserte på gjenåpning av økonomien, men arbeidsgruppen fortsatte, om enn med mindre hyppige møter.

Anbefalinger om å bruke munnbind mot smitte kom i april 2020, men Trump antydet at å gå med maske var et politisk uttrykk mot ham. I juli 2020 bekjentgjorde Trump at USA ville trekke seg ut av WHO fra juli 2021.

Trump uttalte 2. oktober at han hadde testet positivt på SARS-CoV-2, og han ble innlagt på Walter Reed National Military Medical Center. Etter noen dager vendte han tilbake til Det hvite hus. 12. oktober testet han negativt igjen og gjenopptok valgkampen mot Joe Biden.

Føderale henrettelser

I perioden 1963–2019 hadde tre personer blitt henrettet for føderale forbrytelser etter føderal lovgivning, alle i president George W. Bushs første presidentperiode. En av dem var bomberen fra Oklahoma City, Timothy McVeigh. Fra 14. juli 2020 til 16. januar 2021 ble 13 personer henrettet for føderale forbrytelser. Fra presidentvalget i 2020 og ut Trumps presidentperiode ble seks personer henrettet for føderale forbrytelser. Det var første gang siden Grover Cleveland var president i 1889 at det ble foretatt føderale henrettelser i perioden fra presidentvalget og til den avgående presidenten forlot embetet – det som kalles lame duck-perioden.

Presidentvalget 2020

Trump begynte tidlig på sommeren 2020 å uttrykke seg negativt om forhåndsstemming via posten (United States Postal Service). Han mente dette ville føre til valgjuks – at presidentvalget 2020 ville bli «rigget».

Trump ble nominert som republikanernes presidentkandidat under nominasjonsmøtet som ble avholdt i Charlotte fra 24. til 27. august 2020. Det ble avholdt to presidentdebatter mellom Trump og demokratenes presidentkandidat Joe Biden. Den første ble avholdt 29. september. På spørsmål ville ikke Trump ta avstand fra grupperingen Proud Boys som står for hvit makt. Han be dem «stand back and stand by». Trump snakket en blanding av sant og usant, det som kalles bullshit, ifølge førstelektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania, Kjell Terje Ringdal. Han har uttalt: «Dette er ikke indentert løgn, men snarere en måte å komme seg unna en vanskelig situasjon på, gjennom alt fra grove løgner til lettere omskriving av sannheten. Bullshit som fenomen preger politikken i stadig større grad. Det er blitt lettere å bløffe litt.»

Opptellingen etter valget 3. november 2020 viste til å begynne med at det var jevnt, flere stater brukte flere dager på å sjekke og telle det store antallet stemmesedler som kom som poststemmer som følge av covid-19-pandemien. Like etter valget hevdet Trump han hadde vunnet, men at «de» forsøker å stjele valget. Trump ønsket å stoppe stemmeopptellingen og hevdet at valget var rigget. En rekke TV-nettverk stoppet sin sending av denne talen fordi den var full av usannheter og bidro til å skape usikkerhet og å undergrave valget. Først 7. november, fire dager etter valget, kunne demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris utropes til vinnere. Da kom Biden opp i 290 valgmenn etter at opptellingene i Pennsylvania og Nevada gav flertall til Biden.

Resultatet ble at Biden og Harris vant med 81 281 888 stemmer (51,32 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 223 251 stemmer (46,87 %). Biden og Harris vant med det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Trump, som også fikk rekordmange stemmer for en sittende president, nektet å anerkjenne Biden som valgvinner og hevdet at valget var «rigget». Han gikk til 62 søksmål, og fikk rettens medhold i ett av dem, men uten at dette hadde betydning for resultatet. Tidligere New York-ordfører Rudy Giuliani var Trumps advokat.

Den 14. desember 2020 avga valgmannskollegiet sine stemmer: 306 valgmenn stemte på Biden og Harris, mens Trump og Pence fikk 232 stemmer. Etter dette ble Trump anerkjent som vinner også av republikanernes majoritetsleder i Senatet, Mitch McConnell, som inntil da hadde sagt at Trump var i sin lovlige rett til å fremme søksmål når det gjaldt gjennomføring av valget.

Valget 3. november 2020 var også valg til Kongressen. I Representantenes hus fikk republikanerne litt økt oppslutning, selv om demokratene beholdt flertallet. I Senatet var situasjonen uavklart frem til 6. januar 2021 fordi to valg i Georgia – både det ordinære og et suppleringsvalg – krevde en ny valgomgang fordi ingen av kandidatene fikk 50 % av stemmene, noe som etter delstatens regler er nødvendig. I andre valgomgang vant demokratene begge setene som inntil da hadde vært besatt av republikanere. Senatet kom dermed i den situasjon at republikanerne fikk 50 senatorer og demokratene 50, inkludert to uavhengige som støtter demokratene. Fordi visepresidenten har en avgjørende stemme ved stemmelikhet, betyr det at demokratene fikk flertall etter at Harris ble innsatt som visepresident. At en sittende president taper både presidentskapet og flertallet i Kongressen, skjedde for første gang siden Herbert Hoover gjorde det samme i presidentvalget i 1932.

Etter valgnederlaget fryktet flere av de ledende generalene, blant de general Mark A. Milley, Chairman of the Joint Chiefs of Staff, i den amerikanske generalstaben at Trump ville forsøke militærkupp, og diskuterte tiltak de kunne ta for å hindre at det skulle skje.

Trump forlot Det hvite hus 20. januar 2021, men deltok ikke på innsettingen av sin etterfølger Joe Biden; derimot reiste han direkte til Mar-a-lago. Trumps påstand om at han i realiteten hadde vunnet valget i 2020, ble av flere karakterisert som en såkalt «stor løgn». Uttrykket ble hentet fra Adolf Hitlers Mein Kampf og var der hans beskrivelse av jødenes angivelige påstander om ansvaret for utfallet av første verdenskrig. Trump svarte på dette, ved selv å kalle valget for «Den store løgnen».

Stormingen av kongressbygningen

Trump, som fortsatt fornektet fakta når det gjaldt utfallet av presidentvalget og fremholdt at valget var «stjålet» og at han var den egentlige vinner, ba sine tilhengere komme til Washington, D.C. 6. januar. Denne datoen skulle begge kamre i Kongressen samles for å godkjenne avstemningen fra valgmannskollegiet etter presidentvalget.

Flere tusen Trump-tilhengere samlet seg, og Trump holdt en tale for dem om formiddagen 6. januar. Trump-tilhengerne gikk opp Pennsylvania Avenue mot kongressbygningen, og noen trengte seg inn i bygningen. Kongressen måtte avbryte sitt møte. En av demonstrantene ble skutt, og tre andre døde også, av det som ble oppgitt å være medisinske årsaker. Trump publiserte en video på Twitter der han ba folk må komme seg hjem, mens han fortsatte å hevde at valget var «stjålet». Nærmere sytti demonstranter ble arrestert etter hendelsen. En politimann døde også av skadene. Kongressen fortsatte sitt møte etter at bygningen var ryddet og gjorde det formelle vedtak om at Joe Biden hadde vunnet presidentvalget. Åtte republikanske senatorer og mange representanter i Huset stemte imot fordi de støttet Trumps påstander om at valget var «stjålet». Flere senatorer som tidligere hadde sagt de ville støtte Trump, endret mening etter hendelsen. En av dem, Sør-Carolinas Lindsey Graham, som hadde vært Trumps lojale støttespiller, uttalte at «nok er nok».

Trump ble utestengt fra Facebook og Twitter og flere andre sosiale medier etter stormingen av kongressbygningen. Trump ble sterkt kritisert for sin handlemåte både innad i USA og internasjonalt. Før han ble utestengt fra Twitter meddelte Trump 7. januar at det ville bli en ordnet overgang til det nye presidentskapet den 20. januar 2021.

Kandidatur til valget i 2024

15. november 2022 kunngjorde Trump sitt kandidatur til presidentvalget i 2024.

Rettssaker om valgbarhet

Høyesterett i Minnesota avviste i en dom 8. november 2023 et krav om å diskvalifisere Trump fra primærvalgene. Domstolen utelukket ikke at det kunne bli reist en ny sak for å hindre Trump å delta i selve presidentvalget.

Colorados høyesterett avsa 19. desember 2023 dom for at Trump ikke kunne stille i primærvalgene i 2024 i denne delstaten. Begrunnelsen var at han hadde deltatt i et opprør mot staten 6. januar 2021. Domstolen viste til den amerikanske grunnlovens 14. tillegg, seksjon 3. Avgjørelsen ble anket til USAs høyesterett som berammet muntlige forhandlinger til 6. februar 2024. Den 4. mars 2024 ble det rapportert at landets Høyesterett hadde enstemmig avvist gyldigheten av dette forbudet, og at han følgelig kan stille ved nominasjonsvalget i delstaten.

Høyesterett i Michigan avviste 27. desember 2023 et krav om at Trump skulle være diskvalifisert fra å delta i valgkampen.

Administrative avgjørelse om valgbarhet

Delstaten Maines secretary of state Shenna Bellows bestemte 28. desember 2023 at Trump ikke kunne delta ved de offentlige primærvalgene i delstaten. Begrunnelsen var at Trump hadde opptrådt i strid med opprørsbestemmelsen i den amerikanske grunnlovens 14. tillegg, seksjon 3. Det ble varslet at beslutningen ville bli bragt inn for domstolene.

Riksrettssaker

Som president ble han stilt for riksrett to ganger, først for et påstått forsøk på å presse Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for opplysninger om Joe Bidens sønn Hunter under trussel om å holde tilbake våpenhjelp, så for å skulle ha oppfordret til voldelig oppvigleri mot den lovlige statsorden.

Første riksrettssak

Leder av Representantenes hus Nancy Pelosi kunngjorde 24. september 2019 at kammeret kom til å innlede undersøkelser med sikte på en riksrettstiltale mot Trump, for påståtte brudd på embetseden og forsøk på å forlede en fremmed nasjon for å sverte en politisk motstander, presidentkandidat Joe Biden.

Komitéen bestemte 13. oktober 2022 enstemmig å stevne Trump som vitne i saken. Høringene viste at ex-presidenten var hovedpersonen bak stormingen der 5 personer ble drept og 140 politi ble skadet. Trumps rådgiver Steve Bannon ble stevnet i juli, men dukket ikke opp og ble dømt for forakt for kongressen.

Den 18. desember 2019 besluttet Representantenes hus å tiltale Trump på to punkter. Tiltaleskriftet anklaget Trump for i strid med grunnloven å ha presset ukrainske myndigheter til å iverksette etterforskning mot Hunter Biden for sin egen politiske vinning og for å ha hindret Kongressen i å utøve sin kontrollfunksjon. Avstemningen fulgte i store trekk partilinjene, der demokratene stemte for og republikanerne mot tiltalen.

Hovedforhandlingene ble holdt i Senatet fra 16. januar til 5. februar 2020, og ble i samsvar med USAs grunnlov ledet av justitiarius John Roberts i USAs høyesterett. Avstemningen om skyldspørsmålet fant sted 5. februar 2020, i to runder. I spørsmålet om maktmisbruk stemte 52 senatorer for at Trump ikke var skyldig, mens et mindretall på 48 mente han var skyldig. Den andre avstemningsrunden dreide seg om hvorvidt Trump hadde hindret Kongressen i sitt arbeid. Her stemte 53 senatorer for frifinnelse, mens 47 mente han var skyldig. Da ingen av tiltalepunktene oppnådde to tredels flertall, slo høyesterettsjustitiarius Roberts fast at Trump var frifunnet.

Samtlige senatorer fra det demokratiske partiet stemte for å fradømme Trump hans embete. Senator Mitt Romney stemte i spørsmålet om maktmisbruk som den eneste republikanske senator for å fradømme Trump hans embete. I spørsmålet om Trump hadde obstruert kongressens arbeid, stemte Romney med republikanerne, slik at avstemningsresultatet fulgte de partipolitiske skillelinjene.

Andre riksrettssak

Representantens hus opprettet i 2021 en særlig komité, 6. januar-komitéen, for å undersøke stormingen av kongressen 6. januar 2021. Komiteen holdt en rekke høringer i 2021 og 2022. Representantenes hus vedtok 13. januar å innlede riksrett mot Trump blant annet på bakgrunn av stormingen av Kongressbygget en uke tidligere. Tiltalen gjelder «inciting an insurrection» (voldelig opprør). Vedtaket ble gjort med 232 mot 197 stemmer. Liz Cheney og 9 andre republikanere stemte sammen med demokratene for vedtaket. Cheney er datter av tidligere visepresident Dick Cheney og den tredje mektigste republikaneren i representantenes hus. Liz Cheney uttalte at Trump er ansvarlig for angrepet ved å samle demonstrantene og oppildne dem til å angripe kongressen. Fire republikanere unnlot å være tilstede ved avstemningen. Flere republikanere sa i sine innlegg at Trump var ansvarlig men at det var uklokt med riksrett og gikk istedet inn for gransking og formell kritikk av presidenten. Dette er første gang en amerikansk president har fått en andre riksrettstiltale mot seg. Senatet fungerer som domstol og saken kom opp etter innsettelsen av Biden da senatet ble samlet. Dersom Trump hadde blitt dømt kunne han ha blitt nektet å stille til presidentvalg på nytt.

Den 13. februar 2021 ble Donald Trump frikjent i riksrettssaken. Et flertall i Senatet stemte for domfellelse, men ikke mange nok til at det ble to tredjedels flertall som kreves for å dømme en president i riksrett.

Selv om Trump ikke ble dømt i riksrettssaken, ble spesialetterforsker Jack Smith satt til å undersøke saken. I desember 2022 ble det åpnet sak, og en storjury i Washington intervjuet mange av de involverte. Det finnes ingen lovpraksis i USA for straffeforfølgelse av presidenter som ikke vil gi fra seg makten, så det var per 2023 usikkert hvordan saken vil utvikle seg.

Føderale straffesaker

Straffesak om oppbevaring av graderte dokumenter

En storjury reiste 8. juni 2023 tiltale mot Trump med grunnlag i hans behandling av graderte dokumenter etter å ha gått av som president. I tillegg til Trump ble også Waltin Nauta og Carlos De Oliveira tiltalt. Tiltalen omfattet 40 punkter relatert til påstått ulovlig behandling av graderte dokumenter etter at Trump gikk av som president. Trump erklærte seg ikke straffskyldig. Saken var den første der en føderal tiltale ble reist mot en tidligere amerikansk president. Saken er berammet til 24. mai 2024.

Straffesak om sammensvergelser (saken om 6. januar 2021)

Den 1. august 2023 kunngjorde spesialefterforsker Smith en tiltale, som på landsbasis var den tredje i rekken, og som omfattet

1. Sammensvergelse i svindel mot USA
2. Sammensvergelse for å hindre en offentlig forhandling
3. Hindring og forsøk på hindring av en offentlig forhandling
4. Sammensvergelse mot rettigheter.

De fire punktene berører tre respektive ofre for de påståtte handlingene: 1.: Selve nasjonen, hvis valgsystem Trump skal ha forsøkt å undergrave, 2. og 3.: Kongressen, hvis opptelling av valgmannsstemmene ble avbrutt, 4.: Det amerikanske folket, hvis rett til å velge president ble forsøkt tilsidesatt.

Spørsmålet om strafferettslig immunitet

Donald Trump og hans advokater hevdet at en president ikke kan dømmes for noe han gjorde mens han var president (strafferettslig immunitet). Den 8. februar 2024 forkastet den føderale ankedomstolen i District of Columbia, enstemmig Trumps krav. Domstolen uttalte blant annet at: «Vi kan ikke akseptere tidligere president Trumps påstand om at presidenten har ubegrenset autoritet og kan gjøre lovbrudd som vil nøytralisere de mest grunnleggende kontrollfunksjonene av regjeringsmakten - anerkjennelse og implementasjon av valgresultater.» Trump anket avgjørelsen til Høyesterett. Høyesterett bestemte 1. juli 2024 at tidligere presidenter strafferettslige immune for offisielle handlinger som president innenfor den myndigheten presidenten har etter grunnloven. Det er ifølge Høyesteretts avgjørelsen ingen immunitet for uoffisielle handlinger. Avgjørelsen ble gjort med 6 mot 3 stemmer. Trump har hevdet immunitet fordi han fortsatt var president da utførte det tiltalen omhandler.

Straffesaker i delstatene

Straffesak i New York: Tiepenger til Stormy Daniels og Karen McDougal

Den 30. mars 2023 tok en storjury i New York City ut tiltale mot eks-presidenten. Enkeltpunktene i tiltalen ble ikke offentliggjort før de ble lest opp for ham i retten 4. april. De dreiet seg om hans påståtte rolle i å forfalske firmaregnskap som skjulte utbetalinger som var blitt foretatt i 2016 for å hemmeligholde seksuelle forhold til pornoskuespillerinnen Stormy Daniels og Playboy-modellen Karen McDougal.

Trump ble i mars 2023 anklaget for 34 tilfeller der utbetalinger ble kalt for juridisk arbeid, men egentlig var "hysj-penger" til Stormy Daniels. Dommer Merchan bestemte at jury-medlemmene ikke skulle få være anonyme og 26. mars 2024 beordret retten Trump til å ikke kommentere offentlig de som var med i saken eller deres familie. I dagene som fulgte angrep Trump Merchans datter i sosiale medier.

Selve rettsaken startet 15. april 2024, og Trump erklærte seg ikke skyldig. 30. april fikk Trump bøter for forakt for retten ved å trosse forbudet og kommentere personer involvert i rettsaken. 6. mai fikk han sin 10. bot for å bryte dette forbudet.

I rettsaken vitnet blant annet David Pecker, tidligere redaktør for National Enquirer, Michael Cohen som var Trumps advokat og "fixer", Hope Hicks som var Trumps kommunikasjonssjef og Stephanie Gregory Clifford, også kjent som Stormy Daniels. Forsvaret kalte to vitner, Daniel Sitko og Robert Costello. Costellos opptreden fikk dommeren til å irettesette ham.

30. mai 2024 ble Trump funnet skyldig på alle punkter.

Trump gikk umiddelbart ut og kalte saken for en skam og hevdet at dommeren var korrupt.

Straffesak i Georgia: (Raffensperger-samtalen)

Statsadvokaten i Fulton county åpnet i februar 2021 etterforskning (engelsk: probe) med bakgrunn i telefonsamtalen mellom Trump og Brad Raffensperger.

Den 14. august 2023 besluttet en storjury i Georgia å tiltale Trump og 18 støttespillere og medsammensvorne for forsøk på å forsøk på å omgjøre presidentvalget i Georgia 2020. 24. august meldte Trump seg for politiet, og var 20 min i Fulton County Jail før han slapp ut mot kausjon på 200000$. Tump returnerte til Twitter ved å poste bildet med teksten: «Valginnblanding. Aldri overgi seg!»

Sivile søksmål

Villedende regnskaper, staten New York

Statsadvokat Letitia James reiste på vegne av staten New York et sivilt søksmål mot Donald Trump med krav om 250 millioner dollar. New York Supreme Court avsa i forhåndsavgjørelse 26. september 2023 kjennelse for at Trump hadde gitt uriktige opplysninger til banker og kredittinstitusjoner om sine eiendommer med mer enn 3,6 milliarder dollar. 16. februar 2024 ble Trump dømt til å betale 355 millioner dollar i bøter pluss renter, og dessuten fradømt retten til å drive forretning i New York i fem år.

Seksuelle krenkelser av E. Jean Carroll

E. Jean Carrol anklaget i Trump for voldtekt i 1996. Trump nektet, og Carroll saksøkte Trump i 2019 og igjen i 2022. Den 9. mai 2023 ble Donald Trump dømt til å betale E Jean Carrol 5 millioner dollar for voldtekt og for å aktivt undergrave hendes troverdighet.

I september 2023 vurderte en dommer saken fra 2019, og kom til at uttalelsene til Trump viste at han ikke snakket sant i 2019. Trumps advokater bad blant annet om at utskrifter fra rettssaken i 2022/2023 burde forkastes fordi Trump var klar til å avgi ny forklaring, noe dommeren avviste.

I rettssalen ytret Trump ord som «heksejakt» og «svindel» og ble truet med bortvisning. 26. januar 2024 falt dommen, og Trump måtte betale totalt 83,3 millioner dollar i straff og oppreisning.

Vurderinger

Ekspertvurderinger på området konkluderer som regel med at Franklin D. Roosevelt, George Washington og Abraham Lincoln er blant de mest vellykkede og kompetente presidentene i historien. Andrew Johnson, Warren G. Harding og James Buchanan rangeres som regel nær bunnen av listen, og i en vurdering i 2017 og 2018 edndte Trump nederst sammen med disse tre. Det er 95 % sammenfall mellom ekspertvurderinger gjort av konservative og av liberale historikere. En vurdering i regi av TV-kanalen C-SPAN, foretatt av 142 amerikanske historikere og offentliggjort i juni 2021, plasserte Trump fjerde sist på listen over amerikanske presidenter, foran Pierce, Andrew Johnson og Buchanan. På kriteriene moralsk autoritet og administrative ferdigheter skåret Trump lavest av alle presidenter i USAs historie.

I løpet av de siste dagene i embetet benådet han 70 straffedømte personer og omgjorde straffen for 73. Han benådet for en stor del støttespillere og allierte blant annet Steve Bannon og to republikanske politikere som sonet straff for korrupsjon. Han benådet også flere personer dømt for ikke-voldelige narkotikaforbrytelser.

En meningsmåling utført av Fox News mot slutten av Trumps embetstid viste at 42 % av velgerne mente at Trump ville bli husket som den verste presidenten noen gang, mens 22 % mente han ville bli husket som en av de største. Til sammenligning mente 17 % at Obama ville bli husket som en av verste. Meningsmålinger utført i januar 2021 rett før Biden tok over viste at 34 % av velgerne var fornøyd med den jobben Trump gjorde som president. Truman hadde 32 % oppslutning mot slutten av sin regjeringstid, og Carter og George W. Bush hadde 34 %. Nixon (som trakk seg før valgperioden var over) oppnådde 24 % på slutten. Trump oppnådde i gjennomsnitt 41 % i sin regjeringstid, mot for eksempl Kennedys 70 %, Eisenhowers 65 % og Obamas 48 %. Oppslutningen om Trump var på 29 % ifølge tall offentliggjort 15. januar 2021, blant republikanske velgere var oppslutningen 60 %. Samtidig sa 68 % av de spurte at de var misfornøyd med Trump. Ikke på noe tidspunkt i sin embetstid var Trump over 50 % som den eneste president etter andre verdenskrig.

Maggie Habermans bok Confidence Man (2022) handler særlig om Trumps personlighet. Haberman er en fremstående journalist og forfatter. Hun intervjuet Trump flere ganger og ble stadig skjelt ut av Trump. Haberman skriver at Trump var umettelig på penger, berømmelse og prestisje, og en besettelse for hoteller, casinoer og golfbaner, med grådighet og narsissistisk søk etter smiger og storhet som drivkraft. Hun mener Trump er barnslig, overdrevent opptatt av det uvesentlige og ikke mottakelig for råd.

En spørreundersøkelse fra 2023 blant historikere i USA gav Donald Trump en score på 10,92 %, som plasserte ham som den minst ansette presidenten i historien, under James Buchanan som fikk 16,71 %.

I en meningsmåling uttalte 67 % av velgerne at det ikke ville ha betydning for dem om Trump ble funnet skyldig i straffesakene som pågikk blant annet i 2024. Blant republikanske velgere uttalte 25 % at de en domfellelse ville styrke deres stemme til Trump.

Biografier

John Boltons bok

Sommeren 2020 ga John Bolton, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Trump, ut boken The Room Where it Happened. Boken solgte 780 000 eksemplarer den første uken og var så langt den bestselgende boken om Trumps presidentperiode. Før utgivelsen ble boken undersøkt for graderte opplysninger og Trump forsøkte å stanse utgivelsen. Ifølge Bolton forsøkte Trump å få hjelp av blant andre Kinas leder Xi Jinping til å bli gjenvalgt og Trump skal under et møte ha støttet bruk av interneringsleirer for uighurer i Xinjiang. Trump fremstilles i boken som kunnskapsløs blant annet skal han ikke ha vært klar over at Storbritannia har atomvåpen. Bolton avslo å vitne i riksrettsprosessen. Bolton var kjent for å ta grundige, løpende notater mens han arbeidet i det hvite hus. Bolton beskriver Trump som hevngjerrig også mot avdøde som John McCain. The Guardian beskriver boken som den politisk mest skadelige for Trump. Ifølge The New York Times er Bolton uklar om faktagrunnlaget for riksrettssaken mot Trump.

Mary Trumps bok

I 2020 ga Mary Trump ut boken Too Much and Never Enough: How My Family Created the World's Most Dangerous Man. Hun er Donald Trumps niese (datter av Donalds eldre bror Fred) og har doktorgrad i klinisk psykologi. Ifølge boken har Donald Trump alle kjennetegn på en narsissist med et svært skjørt selvbilde og beskriver ham som en sosiopatisk bølle. Mary Trump beskriver onkelen som åpenbart rasistisk (clearly racist). Det ble solgt 1 million eksemplarer av boken i løpet av den første dagen den var tilgjengelig og toppet Amazons besteselgerliste. Salget var ny rekord for forlaget Simon & Schuster. Donald Trumps bror, Robert, forsøkte uten hell å stanse boken rettslig.

Bibliografi

På norsk, med Trump oppgitt som forfatter

• Donald Trump og Meredith Mcliver Tenk som en milliardær - alt du trenger å vite om suksess, eiendom og livet originaltittel Trump - think like a billionaire oversatt av Anders Gåserud. Hegnar media 2006 ISBN 82-7146-148-6
• Donald Trump og Meredith McIver Slik blir man rik. originaltittel How to get rich oversatt av Peter J Hagen ISBN 82-7146-125-7
• Donald Trump Hvordan gjøre USA "great again" - Å fikse en forkrøplet nasjon Juritzen 2016 originaltittel Crippled America - how to make America great again Oversatt av Nina Juul ISBN 978-82-8205-944-2

På engelsk, med Trump oppgitt som forfatter

• Trump: The Art of the Deal (med Tony Schwartz, 1987)
• Trump: The Art of Survival (1991)
• Trump: The Art of the Comeback (1997)
• Trump: Surviving at the Top (1990)
• Trump: How to Get Rich (2004)
• The Way to the Top: The Best Business Advice I Ever Received (2004)
• Trump: Think Like a Billionaire: Everything You Need to Know About Success, Real Estate, and Life (2005)
• Trump: The Best Golf Advice I Ever Received (2005)
• Why We Want You to be Rich: Two Men – One Message (med Robert Kiyosaki, 2006)
• Think BIG and kick ass in business and life (med Bill Zanker, 2007)

Noter

Noter er delvis på engelsk:

Referanser

Originalsitater på engelsk

Litteratur

• Michael D'Antonio (2016). Sannheten om Trump (The Truth About Trump). Oversatt av Hesjevoll, Sigrid. Gyldendal. ISBN 9788205497320.  [første utgave hadde tittelen: Never Enough: Donald Trump and the Pursuit of Success]
• Bob Woodward (2018). Fear: Trump in the White House. ISBN 9781471181306. 
• Bob Woodward (2020). Rage. ISBN 9781982131739. 

Eksterne lenker

• (en-US) Offisielt nettsted
• (en) Offisiell blogg
• (en) Offisiell blogg
• (en) Donald Trump – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Donald Trump – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Donald Trump på Internet Movie Database
• (sv) Donald Trump i Svensk Filmdatabas
• (da) Donald Trump på Filmdatabasen
• (da) Donald Trump på Scope
• (fr) Donald Trump på Allociné
• (en) Donald Trump på AllMovie
• (en) Donald Trump hos Rotten Tomatoes
• (en) Donald Trump hos TV Guide
• (en) Donald Trump hos The Movie Database
• (en) Donald Trump hos Internet Broadway Database
• (en) Donald Trump på Apple Music
• (en) Donald Trump på Discogs
• (en) Donald Trump på MusicBrainz
• (en) Donald Trump på Spotify
• (en) Donald Trump på Spotify
• (en) Donald Trump på Last.fm
• (en) Donald Trump på Facebook
• (en) Donald Trump på Facebook
• (en) Donald Trump på Instagram
• (en) Donald Trump på Reddit
• Donald Trump på Snapchat
• Donald Trump på TikTok
• (en) Donald Trump på Twitch
• (en) Donald Trump – Cagematch