Bybranner i Stavanger

Bybranner i Stavanger er kjent fra flere historiske kilder. Andre branner finner vi også spor av i arkeologiske funn, ofte uten at en kan knytte dem til historiske kilder. Brannene som er nevnt nedenfor er derfor et minimumstall.

En bybrann er en brann i en by hvor to eller flere hus brenner ned eller blir alvorlig ødelagt av ild. Ellers snakker en om husbrann. Med bybrann vil nok likevel de fleste forstå en brann som ødelegger en hel by, eller iallfall en betydelig del av den eller flere kvartaler. Gjennomgås kildene for forskjellige norske byer, er det store variasjoner i hvor mye som skal brenne før en brann klassifiseres som bybrann.

Middelalderen

Under koret på Domkirken ble det i 1967 avdekket et ca. 80 cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av. En C-14-datering av kullaget ga at det var 56 % sjanse for at kullaget var fra perioden 860 og 1060. Senere har Paula Utigard Sandvik gjort flere dateringer. Det er to dateringer av et brannlag fra 800-tallet.

En gang mellom sommeren 1271 og sommeren 1272 ble Stavanger domkirke sterkt skadet. Etter brannen ble tårnet tatt ned og erstattet med et lavt vestparti. Overgangen mellom våpenhuset og skipet har i middelalderen vært mindre og kan ha vært på størrelse med en dør. Ved ombyggingen etter brannen i 1272 ble inngangspartiet ombygd og det ble større. Etter brannen i 1272, ble deler av østveggen og det romanske koret revet. Koret ble forlenget. I gata Skagen og spesielt i Skagen 3 er det avdekket brannlag. Dateringene og keramikkfunnene er forenlige med at brannen var fra den samme brannen.

I gata Skagen ved Skagen 3 og 4 er det er rester etter en brann som kan være fra slutten av 1400-talet. Brannen var i treplanker, som ble tolket å være fra et gatedekke av tre. Det ble registret brannlag og omrotete brannmasser også flere steder øst for plankedekket. Ut fra stratigrafien er disse tolket som tilhørende den samme brannen som har brent plankedekket, men det kan ikke utelukkes at de stemmer fra en enda eldre brann. Arealet som sporene av brannmasser er registrert over er stort, og dersom de stammer fra samme brann, har denne vært forholdsvis omfattende. Videre, viser Stan Reed til at et brosteinsdekke ble lagt etter 1490, som da må ha vært etter brannen.

På Dahlalmenningen ved Nedre Strandgate var det et brannlag som ble datert til mellom 1480 og 1630 med 95% sannsynlighet. Det ble funnet trekull, trebiter og et brent trestykke av furu.

1600-tallet

I 1617 brant et ukjent antall hus på Sankt Oles grunner.^{[trenger referanse]}

I et skriv fra 1640 om skattlegging av byen, ble det fortalt at etter brannen 20. september 1633 var bare fjerdeparten av byen i behold etter brannen. Hva de la i ordet "i behold" er uvisst. Geir Atle Ersland og Arne Solli vurderte at brannen omfattet mer enn halvparten av byen. De tre påfølgende årene fikk de berørte innbyggerne skattefritak, og de som betalte grunnleie til kongen slapp også å betale. Skatteinnbetalingen etter brannen var om lag 2/3 av normalen, brannen kan derfor ha vært god del mindre enn det de andre kildene tilsier. Vi har ikke tilstrekkelig opplysninger til å fastslå omfanget av brannen. Av de berørte var:

• Kongsgård. Der brant to lagerhus for korn, smør og huder.
• Sokneprestens bolig. Kongen bevilget 300 riksdaler til å gjenoppbygge det.
• Rådhuset (Den tidligere Mariakirken). Den ble ikke tatt i bruk igjen før 23. mars 1639.
• Mette Lauritzdatter, enke etter den tidligere biskop Laurits Clausen Scabo fikk 100 riksdaler av kongen for gjenoppbyggingen.
• Boligen til biskop Tomas Cortsen Wegner. Bispegården var på Domkirkeplassen.

Brannen i 1684

4. november 1684 klokka 23:30 var tjenestegutten til soknepresten Jens Sørensen Godtzen uforsiktig med ild. Det oppsto en brann som raste til klokka 7 neste morgen. Han bodde på det som nå er adressen Skagen 10. Det brant om lag 150 hus inkludert sjøboder og pakkhus. En direkte følge av brannen var at biskopen og domkapitlet forlot byen, og etablerte seg i Kristiansand. Av de berørte var:

• Soknepresten i Skagen 10.
• Fogden, tolleren og sorenskriveren Peder Søfrensen i Skagen 20.
• Alle prestene og presteenkene mistet husene sine.
• Kommunsgården (dagens Sparebank 1-bygg).
• Borgermester Jon Jørgensen Pfeiff i Fruehuset.
• President Kristian Grams hus ved Torget.
• Tollboden. Vi vet ikke hvor den lå på denne tiden. På Tollbodkaien i Skansegaten 5 på Kuholmen, hadde en senest fra 1683 til 1835 et «tollvakthus», trolig det samme som også ble kalt «Konsumpsjonshuset». Om det er bygget som omtales som Tollboden i 1684 er uvisst. Stedet er også et godt stykke unna der en ellers vet at brannen herjet. Det kan også være at tolleren Peder Søfrensen i Skagen 20 hadde tollboden hjemme.
• Kaptein Michel Tønnesen (Teunisen) eide to sjøtomter og en hagegrunn - alle på Stra'en, men vi vet ikke nøyaktig hvor.

1700-tallet

28. mai 1716 brant 89 hus i Østervåg, ved Skolebekken og på Hetland prestegård.^{[trenger referanse]} 138 familier ble skadelidende. Tapet ble anslått til 4190 riksdaler. Det ble samlet inn 1090 riksdaler fra kirker i Danmark og 680 riksdaler i Norge. Årsaken til brannen var at korn ble tørket på et ildsted.

1. september 1766 brant 35 hus på Straen brant ned.

18. desember 1768 brant 53 hus på Straen brant ned.

I 1788 brant 50 hus på Straen.^{[trenger referanse]}

17. juni 1795 brant 26 hus i strøket Østervåg og Forstaden (ved dagens Verksgata).

1800-tallet

7. februar 1833 brant det på Holmen, og 60 bygninger ble rasert.

13. mars 1860 var «Storebrannen» eller Holmenbrannen i Østervåg, på Valberget og på Holmen. 210 bygninger nord for en linje trukket fra sjøen i Østervåg, like sør for Salvagergata, over til Steinkargata, opp til Kirkegata over Valberget til Skagen brant opp. 2 000 mennesker ble husløse, men det gikk ingen menneskeliv tapt. Brannen oppstod i Østervåg og bredte seg nordover og vestover til Valberget og Holmen.

Referanser