Katastrofer og store ulykker i Norge


Katastrofer og store ulykker i Norge


Katastrofer og store ulykker i Norge er en oversikt over kjente katastrofer og store ulykker som har funnet sted i Norge, på norsk territorium eller på norske skip, samt en del ulykker utenlands der mange nordmenn har omkommet. Vi er klar over at oversiktene og tabellverket inneholder langt mer enn hva som dekkes av begrepet katastrofer, så som pandemier, krigshandlinger og forlis, men velger å lage én oversikt i stedet for å splitte opp i undergrupperinger.

Hva som er inkludert

I listen under er det tatt med :

  • Ulykker og katastrofer der minst 15 personer har mistet livet.
  • Sykdom og epidemier på det som idag er norsk territorium.
  • Ulykker på norsk territorium, inklusive Svalbard.
  • Ulykker i forbindelse med oljeleting og/eller tilbringertjeneste på norsk sokkel (vesentlig Nordsjøen).
  • Ulykker/forlis skjedd innenfor norsk territorialfarvann, uansett om nordmenn er direkte berørt.
  • Ulykker/forlis på norske skip uavhengig av hvor i verden forlis har skjedd.
  • Flyulykker der et vesentlig antall nordmenn er omkommet (normalt minst 15).

Det er nokså tilfeldig hvilke enkelthendelser fra krigshandlingene 1940–1945 som tatt med i listen. Senkningen av norske handelsskip i Atlanterhavet, i sjøslag eller ved frittstående torpederinger, og diverse konfrontasjoner og aksjoner på norsk jord, kan alle fortjene en plass i listen.

Selv om enkelte katastrofer kan pågå over mange år tar vi i denne oversikten primært med enkelthendelser som er utløst av en særskilt årsak, og som normalt er avgrenset i tid til maksimalt ca. 1-2 år.

Liste over norske katastrofer

Koleraepidemiene på 1800-tallet

Denne oppstillingen baserer seg på et sammendrag laget av Bjørn Davidsen:

  • 1833 Kolerautbruddet Kristiania/langs Oslofjorden: 817 døde
  • 1848–1849 Kolerautbruddet i Bergen: 619 døde
  • 1849–1850 Øvrige deler av nåv. Hordaland: «over 600 døde»
  • 1849–1850 Kolerautbruddet i Rogaland: 130 døde
  • 1850 Nytt kolerautbrudd i Kristiania: 87 døde
  • 1853 Enda et utbrudd i Kristiania: (minst) 1421 døde
  • 1853 Spredning på Østlandet: usikkert antall døde
  • 1854–1857 Tallrike lokale utbrudd sørover langs Oslofjorden: usikre tall for døde (bl.a. Drammen 21, Tønsberg 47)
  • 1866 Nye tilfelle langs hele kysten fra svenskegrensen til Mandal: 54 døde
  • 1873 Siste epidemi på Vestlandet: få døde, dog åtte i Bergen

Andre sykdommer og epidemier

Gjennom årene har tallrike influensaepidemier jevnlig vært hovedårsak eller medvirkende årsak til mange dødsfall, fordi disse rammer nokså hardt blant dem som allerede har et svekket immunforsvar.

Noen av disse epidemiene har rammet hardere enn andre. Asiasyken i 1957/1958 var en av disse. Hverken fugleinfluensaen (H5N1) i 2005 eller svineinfluensaen i 2009/2010 utviklet seg så ille som beskrevet i de verste scenarioene. Disse hyppige influensaepidemiene er derfor heller ikke tatt med i listene over.

Store bybranner

Gjennom tidene har det forekommet store og omfattende bybranner i Norge. Fra middelalderen er tall på omkomne ikke kjent, men vi kan ikke se bort fra at flere av disse bybrannene kan ha tatt mange liv. Også bybrannen i Bergen i 1702 tok flere menneskers liv, men her er dokumentasjonen like mangelfull. Med unntak for to branner i Bergen under annen verdenskrig, er disse store bybrannene ikke med på listen over.

Sjøfolk under verdenskrigene

Trefninger mellom krigsmaktene tok mange liv både under første og annen verdenskrig. Det gjaldt såvel militære som sivile fartøyer.

For tapene under første verdenskrig finnes en del tall i artikkelen Første verdenskrig til sjøs. Den norske marinen var i svært liten grad påvirket av krigen, tapene gjaldt i langt større grad handelsflåten og kysttrafikken. En del tall finnes hos Statistisk sentralbyrå.

Under annen verdenskrig fant de største militære tapene sted under slaget om Narvik den 9.april 1940, da panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket, noe som sendte over 270 nordmenn i døden. Snart etter ble den norske krigsmarine avvæpnet, eller kom under okkupantenes kontroll. Enkelte fartøyer var likevel operative, og deltok i forsvar av Nortraships konvoifart i Atlanterhavet.

Det var under konvoifarten at de største tapene av sjøfolk fant sted; såvel norske mannskaper som andre allierte. Krigsseilerregisteret har oversikter over omkomne. Mange nordmenn mistet også livet som deltakere i hjemmeflåten.

Andre katastrofer i utlandet der norske liv har gått tapt

  • 1. desember 1942 ble 346 norske kvinner, barn og eldre gasset i hjel ved ankomst ved interneringsleiren i Auschwitz. Datoen blir dermed den dagen i moderne historie da flest nordmenn er blitt myrdet. Totalt ble 735 av de norske, deporterte jødene drept i løpet av krigen, de fleste i Auschwitz. Bare 38 av de 773 norske deporterte jødene overlevde.
  • Jordskjelvet i Indiahavet den 26. desember 2004 tok livet av ca. 350 000 mennesker. 84 nordmenn omkom; 18. juli 2005 ble den siste omkomne, norske statsborgeren identifisert.
  • «Titanic»-forliset den 14. april 1912: 1502 omkomne, derav 21 norske.
  • «Estonia»-ulykken i Østersjøen: passasjerskipet Estonia kantret og sank den 28. september 1994. 852 omkomne, derav seks norske.
  • Linate-ulykken i Italia: flyulykke den 8. oktober 2001. 118 omkomne, derav tre norske.
  • Air France-ulykken i Atlanterhavet: flyulykke den 1. juni 2009. 228 omkomne, derav tre norske og en britisk-norsk elleveåring.

Referanser

Eksterne lenker

  • Meteorologiske og andre ulykker i Norge og Danmark
  • Naturkatastrofer, branner, ulykker i Norge gjennom tidene v/ Torleif Haugødegård
  • Jernbaneulykker i Norge
  • NOU 2000: 24 – Et sårbart samfunn, kapittel 7: Transportsikkerhet

Text submitted to CC-BY-SA license. Source: Katastrofer og store ulykker i Norge by Wikipedia (Historical)



PEUGEOT 205
 




Owlapps.net - since 2012 - Les chouettes applications du hibou