Kongepokalvinnere i friidrett for menn

Kongepokalvinnere i friidrett for menn mottar Hans Majestet Kongens Pokal (kongepokalen). Pokalen er et trofé som utdeles under norske mesterskap i en rekke idretter. Innen friidrett tildeles pokalen til beste mannlige og kvinnelige utøver under hovedmesterskapet. Vinneren utpekes av en jury som nedsettes i forkant av hvert mesterskap. Det er ingen begrensning i hvor mange ganger samme utøver kan tildeles pokalen.

Den første norske kongepokalen ble utdelt under Husebyrennene i 1879. Den første kongepokalen innen friidrett ble utdelt i 1902. Den første kongepokalen i friidrett for kvinner ble utdelt i 1949.

Historie

H.M. Kongen har (..) ogsaa opstillet en præmie for fri sommeridræt. Denne vil hvert aar blive uddelt ved «norsk mesterskabsstævne» - at tildele stevnets bedste mand, som ikke tidligere har erholdt denne for fri-idræt, dog saaledes, at vedkommende maa opnaa konkurrancepoints i mindst 2 af de 3 grupper i løb, sprang og kast.

Friidrettens første kongepokal ble tildelt Haakon Blystad i 1902. Han vant kulestøt, tresteg, og pentathlon (gammel variant av femkamp). Han ble i tillegg nummer 2 i spydkast, og 3 i høydehopp. Siden har kongepokalen blitt utdelt årlig, med få unntak. I 1905 ble «Norgespokalen» satt opp av statsminister Michelsen i påvente av at Norge skulle få sin egen konge. I krigsårene 1940 til 1945 ble norske mesterskap ikke arrangert, og følgelig ble det ingen tildeling. Fra 1906 satte kong Haakon VII opp kongepokalene, fra 1958 kong Olav V og siden 1992 står kong Harald V for kongepokalene.

Allsidighet var helt sentralt i juryens vurdering de første årene, og utøveren måtte ha plassering innen øvelser fra minst to av gruppene løp, hopp og kast. Disse statuttene var ikke ulikt prioriteringene for tildeling av Damenes pokal. Damenes pokal ble utdelt fra det første NM i friidrett 1896. Det året gikk pokalen til Einar Knudsen. Under NM i friidrett 1896 gikk Damenes pokal til Karl Olsen.

Ved NM 1909 har man endelig faaet has på den fatale bestemmelse at Kongepokalen ikke maatte vindes mer end en gang av samme mand, idet den i iaar atter utdeles til stevnets absolut bedste mand.

Et eksempel på dette er tildelingen til Halfdan Stormoen i 1907, der hans beste plassering var 2.-plass på 110 meter hekk og i høydehopp. Han ble også nummer tre i diskos, og ble tildelt pokalen for «best allsidighet». Pokalen ble for øvrig ikke satt opp i NM dette året, men under Kristiania Idrætsforenings internasjonale stevne på Frogner stadion.

De første årene kunne den samme utøver ikke motta pokalen mer enn én gang. Tildelingen av statsminister Michelsens Norgespokal til Carl A. Pedersen i 1905 er først i ettertid anerkjent som en offisiell kongepokal. I 1908 medførte denne regelen at Henry Olsen ble tildelt pokalen for sin 2.-plass i lengdehopp og 3.-plass i diskos. Mesterskapets klart beste utøver, Oscar Guttormsen, vant 4 øvelser, 100 meter, 400 meter, 110 meter hekk og kulestøt, men var tildelt pokalen i 1906 og kunne ikke motta den igjen. Etter dette fikk bestemmelsen krass kritikk, og ble omgjort før mesterskapet i 1909. Det året var Oscar Guttormsen igjen mesterskapets beste utøver, og ble den første til å vinne den offisielle kongepokalen to ganger.

Fra mesterskapet i 1914 ble statuttene for tildelingen igjen endret, der en subjektiv vurdering av allsidighet ble erstattet med et poengsystem, basert på poeng etter utøvernes plasseringer. Det året, 1914, ble det tett kamp mellom sprinteren Olav Rustad og kasteren Johan Hellum som begge hadde tre seire. Hellum hadde i tillegg pallplasseringer på både 100, og 200 meter og fikk kongepokalen.

I mellomkrigsårene ble reglene for tildeling endret. Utøverne kunne nå samle poeng fra de ulike norske mesterskapene innen friidrett; terrengløp, mangekamp, innendørsmesterskap i hopp uten tilløp, og 10 000 meter ble i disse årene arrangert separat, samt utendørsmesterskapet, som senere er omtalt som hovedmesterskapet. Den nye ordningen fortsatte etter andre verdenskrig. I mellomkrigsårene ble det ved flere anledninger delt ut to kongepokaler, den store kongepokal til norgesmesterskapes bestemann, og den lille kongepokalen. Den lille kongepokalen ble tildelt beste tremannslag, det vil si den beste klubb regnet ut fra plasseringer og poeng til klubbens tre beste deltakere.

Samtidig med sleggekasteren Sverre Strandlis inntog i 1950 fikk enkeltprestasjoner og resultater økt prioritet blant juryen. Resultatene ble vurdert ut fra en poengtabell. Tabellen tilsvarte den brukt i tikamp, med egne tabeller for øvelsene utenom tikampen. Denne poengtabellen var også tidligere brukt for å skille når to utøvere stod med lik vurdering etter den gamle beregningen. Fra 1954, påvirket av Standlis fire pokaler på rad, ble det bestemt at kongepokalen skulle alternere mellom øvelsesgruppene løp, hopp og kast. Dette året vant Audun Boysen etter sitt 800 meter løp. Fra midten av 1960-årene gikk man bort fra denne rulleringen, og juryen har siden vurdert mesterskapets beste prestasjon. Værforhold og en utøvers plasseringer i andre øvelser er forhold juryen tar med i vurderingene.

Statistikk

70 menn har blitt tildelt kongepokalen i friidrett siden 1902, hvorav 20 har mer enn én pokal. Tre menn har vunnet troféet seks ganger; det er sleggekasteren Sverre Strandli, spydkasteren Andreas Thorkildsen og Karsten Warholm, som vant sin sjette pokal i 2023. Warholms karriere er pågående per 2024, med mulighet for flere pokaler. Diskoskasteren Knut Hjeltnes har vunnet pokalen fem ganger. Warholm har lengste seiersrekke med fem år på rad, en mer enn Strandli. Standli vant den første pokalen i 1950, fikk fire på rad, vant en ny i 1956 og sin sjette pokal 12 år etter den første, i 1962. Dette er det lengste spennet mellom to tildelinger til samme person. Løpsdronningen Grete Waitz vant troféet syv ganger, uten avbrudd.

Tildeling til kvinner

Første gang det ble satt opp kongepokal for kvinner, var i det tredje offisielle NM for kvinner, i 1949. Den første pokalen ble tildelt den allsidige utøveren Kirsti Jordet fra Tolga i Hedmark. Hun vant høydehopp og kulestøt, og tok med seg ytterligere tre sølvmedaljer.

Liste over kongepokalvinnere

• Prestasjonene gjengitt i tabellen er seire under hovedmesterskapet, med mindre annen informasjon er oppgitt.
• I de tidligere årene var allsidighet en forutsetning i statuttene, derfor listes flere resultater.
• Det er bare vinnerresultater som er gjengitt i tabellen.
• I kastøvelsene kulestøt, diskos og spydkast ble det konkurrert i sammenlagt lengde av kast med både høyde og venstre arm, til og med NM 1926. Disse resultatene er markert med «(sml.)» bak resultatet.

Galleri

Referanser