Liste over ordførere i Stjørdal


Liste over ordførere i Stjørdal


Listen over ordførere i Stjørdal omfatter alle ordførere i Stjørdal kommune i Trøndelag siden innføringen av formannskapslovene av 1837. I løpet av denne perioden har prestegjeldene og sognene i distriktet vært utskilt som egne kommuner. I 1962 ble tre kommuner slått sammen til dagens Stjørdal kommune, mens Meråker bestod som egen kommune.

Historie

Formannskapslovene av 1837 bestemte at hvert prestegjeld skulle ha et formannskap med tre til ni formenn, og tre ganger så mange i herredsstyret. Valgene ble organisert for hvert sogn. Ordføreren skulle velges av formannskapet for 2 år. Fra 1879 ble ordføreren valgt av det samlede herredsstyret, og i 1896 ble ordførerens funksjonstid forlenget til 3 år. Med kommuneloven av 1995 tiltrer ikke ordføreren lenger ved årsskiftet etter valget, men samme høst. Det ble ikke lenger avholdt nytt ordførervalg halvveis i valgperioden. Stjørdal kommune styres fortsatt etter formannskapsmodellen, hvilket betyr at kommunestyret velger ordfører og formannskap.

Bøndene var i flertall allerede i det første formannskapet som ble valgt i Stjørdal. De første ordførerne tilhørte imidlertid en bygdeelite med administrativ erfaring – prester, proprietærer, handelsmenn og høyere tjenestemenn ved kobberverket i Meråker. Etter herredsdelingen i 1850 fortsatte dette en del lengre i Øvre Stjørdal, som ikke utviklet partipolitiske skillelinjer like tidlig som Nedre Stjørdal. Stjørdal ble preget av grundtvigianismen og folkehøyskolebevegelsen, som stod sterkt blant bøndene og lærerne. I Nedre Stjørdal kom ordførervervet til å veksle mellom moderate og radikale fraksjoner innen Venstre, og partiet fortsatte å dominere i Stjørdal herred (Værnes sogn) etter herredsdelingen i 1902. Høyre stod sterkere i Stjørdal enn i amtet/fylket sett under ett, og hadde ordførerne i Skatval, Lånke og Hegra herreder store deler av tiden fra 1902 til 1920. I 1920 ble Bondepartiet, nå Senterpartiet, dannet. Stjørdal har vært blant bastionene for partiet siden da. Venstre hadde også en forholdsvis sterk stilling i Stjørdal til og med 1980-årene. Arbeiderpartiet fikk ikke sin første ordfører i Stjørdal før etter den andre verdenskrig, men bekledde både ordfører- og varaordførervervene i den sammenslåtte Stjørdal kommune i 1980- og 1990-årene. Siden 1999 har Senterpartiet og Høyre hatt ordfører- og varaordførervervet i Stjørdal.

Mange ordførere i Stjørdal på 1800- og 1900-tallet har tilhørt bondeslekter med flere generasjoner i kommunalt styre. Generelt kunne det kommunale styret på bygdene i Trøndelag være «dominert av visse slekter, og de føringene de hadde lagt, var tunge og nærmest uanfektelige. De som vokste opp i slike slekter, ble sosialisert til lederskap, noe som også innebar at de hadde en arv å løfte, kombinert av ærbødighet og respekt for sine forgjengere». I løpet av 1900-tallet bidrog en mer variert næringsstruktur, undervisning, skolering i organisasjonslivet til at nye grupper kunne hevde seg i kommunepolitikken.

Flere ordførere i Stjørdal har blitt stortingsrepresentanter; Lars Soelberg, Bernhard Øverland, Johan Peter Trøite og Johan A. Vikan. Jon Leirfall var allerede stortingsmann, men lot seg velge til ordfører i Hegra i et forsøk på å forhindre sammenslåing med Stjørdal. Sivert Andreas Fergstad var stortingsmann før han kom til Stjørdal. Håvard Alstadheim var statssekretær og leder i Venstre. Nils M. Vaagland, Karl Eidsvik, Johan Peter Trøite, Peder J. Arnstad, Johan A. Vikan og Alf Daniel Moen har vært fylkesordførere eller fylkesrådsledere.

Ordførere i Stjørdal 1838–1849

I 1850 ble formannskapsdistriktet delt i Øvre og Nedre Stjørdalen herreder.

Øvre Stjørdal prestegjeld

Ordførere i Øvre Stjørdal 1850–1873

Øvre Stjørdal ble opprettet som eget prestegjeld og formannskapsdistrikt (herred) ved delingen av Stjørdal i 1850.

Ordførere i Hegra 1874–1961

Hegra og Meråker ble opprettet som egne herreder ved delingen av Øvre Stjørdal i 1874.

Nedre Stjørdal prestegjeld

Ordførere i Nedre Stjørdal 1850–1901

Nedre Stjørdal ble opprettet som eget prestegjeld og formannskapsdistrikt (herred) ved delingen av Stjørdal i 1850.

Ordførere i Stjørdal 1902–1961

Stjørdal (Værnes sogn) ble opprettet som eget herred ved delingen av Nedre Stjørdal i 1902.

Herredet fikk navnet «Stjørdalen», etter ønske fra et flertall i sognestyret, til tross for departementets anbefaling om samsvar mellom herredsnavn og sognenavn. I 1917 ble herredsnavnet endret til ubestemt form, «Stjørdal», ved kongelig resolusjon. Herredsstyret protesterte mot endringen, men fikk ikke gehør.

Stjørdalshalsen hadde vært egen brann- og bygningskommune siden 1875, og beholdt denne administrative statusen, ettersom Stjørdal ikke ble en bykommune. Bygningskommunestyret behandlet mest tekniske saker, som vann og kloakk, gater, veier, brannvern og feiing. Brann- og bygningskommunen opphørte i 1956 og ble et bygningsdistrikt etter daværende bygningslov, men underlagt reguleringen i resten av kommunen.

Ordførere i Lånke 1902–1961

Lånke ble opprettet som eget herred ved delingen av Nedre Stjørdal i 1902.

Ordførere i Skatval 1902–1961

Skatval ble opprettet som eget herred ved delingen av Nedre Stjørdal i 1902.

Ordførere i Stjørdal etter 1962

I 1962 ble Stjørdal, Skatval, Lånke og Hegra kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune.

Varaordførere etter 1962

Giuseppe Zanotti Luxury Sneakers

Se også

  • Politikk i Stjørdal

Fotnoter

Referanser

Litteratur

  • Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. ISBN 82-991614-0-1. 



Text submitted to CC-BY-SA license. Source: Liste over ordførere i Stjørdal by Wikipedia (Historical)



 


Owlapps.net - since 2012 - Les chouettes applications du hibou