Élisabeth Jacquet de La Guerre

Élisabeth Claude Jacquet de La Guerre (1665–1729) var en fransk cembalist og barokk-komponist.

Liv og virke

Bakgrunn

Élisabeth Jacquet var datter av organisten Claude Jacquet (død 1702) og Anne de La Touche (død 1698). Faren underviste henne i cembalospill fra svært ung alder, og bare fem år gammel spilte hun for kong Ludvig XIV, som ble svært betatt av den unge cembalisten. Kongens elskerinne, Madame de Montespan, tok henne under sine vinger, noe som gjorde at hun tidlig fikk en god innføring i hoffetikette.

Karriere

Kongen gav henne et engasjement allerede mens hun var i tenårene, og hjalp til å få verkene hennes oppført. I tidsskriftet Mercure galant ble hun omtalt nærmest som århundrets vidunderbarn.

I 1684 giftet hun seg med organisten Marin de la Guerre og fikk med ham en svært musikkbegavet sønn som døde bare ti år gammel. Som gift kvinne fikk hun ikke lengre arbeide ved hoffet, i stedet arrangerte hun i sitt eget hjem konserter som trakk tidens beste musikere og musikkjennere. Hun hadde et enestående talent for improvisasjon, og kunne improvisere et preludium med tilhørende fantasi i opp til en halv time på en så variert og utsøkt måte at publikum satt som trollbundet.

Sammen med italienerne Francesca Caccini, Barbara Strozzi og Isabella Leonarda, regnes de La Guerre til de få kvinnelige komponistene fra barokktiden som var det vi i dag ville betegnet som «etablert». Hun var den første franske kvinne som skrev en opera som ble oppført på Opéra Paris: Céphale et Procris, en tragédie lyrique med libretto av Joseph-François Duché de Vancy.

de La Guerre tok opp igjen undervisnings- og komponistaktivitetene etter at hun ble enke, og ble en godt kjent og respektert cembalist og komponist i Paris. Etter 1715 trakk hun seg tilbake fra offentligheten, men tjente godt på å gi privattimer og på salget av sine trykte komposisjoner, slik at hun satt usedvanlig godt i det helt fram til sin død.

Også Élisabeths tre søsken ble profesjonelle musikere, Nicolas (rundt 1662–1707) var organist i Saint-Pierre i Bourdeaux, Anne (1664–1723/1726) var cembalist hos Mademoiselle de Guise, og Pierre (1666–1739) var organist i Saint-Nicolas-du-Chardonnet inntil han ble farens etterfølger ved orgelet i Saint-Louis-en-l’Île.

Verk i utvalg

• Kirkelige (1708 og 1711) og verdslige (1715) kantater
  • Kantaten Le Sommeil d'Ulisse (ca. 1715)
• Céphale et Procris (Duché de Vancy). Opera (1694 Paris, 1696 Strasbourg)
• Les Jeux à l’honneur de la victoire. Ballett (1685?, rundt 1691/1692 (?), tapt)
• Divertissement pour le Mariage de Mlle de Nantes avec le Duc de Bourbon Ballet (1685, tapt)
• Cembalosuiter (2 versjoner; 1687 og 1707)
• Sonater for fiolin og cembalo (1695)
• Triosonater (1695)

Referanser

Kilder

• «Jacquet de la Guerre, Elisabeth-Claude, geb. Jacquet», Sophie Drinker Institut, Bremen
• Élisabeth Jacquet de La Guerre, Projekt MUGI – Musik und Gender im Internet, Hochschule für Musik und Theater Hamburg

Eksterne lenker

• (en) Élisabeth Jacquet de La Guerre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Élisabeth Jacquet de La Guerre på Discogs
• (en) Élisabeth Jacquet de La Guerre på MusicBrainz
• (de) Verk av og om Élisabeth Jacquet de La Guerre i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• (de) Liste over sceneverk av Élisabeth Jacquet de La Guerre på grunnlag av MGG på Operone
• (en) Fritt tilgjengelige noter av Élisabeth Jacquet de La Guerre i International Music Score Library Project