Slaget i Hafrsfjord

Slaget i Hafrsfjord var et slag som fant sted i og ved fjorden Hafrsfjord i Sola og Stavanger kommuner i Rogaland. Slaget var mellom Luva på den ene siden og Kjotve den Auðlagði, og sønnen Tore Haklangr (jf. Haraldskvedet) på den andre, og Kong Skeið Brand (Ágrip). Slaget regnes tradisjonelt å ha stått i år 872 e.Kr., men det er spekulert i om det må ha vært en god del senere. I følge Ágrip var Kong Harald Hårfagre 20 år når slaget stod.

De fleste regner med at slaget har funnet sted. Langt større uenighet er det om hvem som var med i slaget, når det var og hvilken betydning slaget hadde.

Sagafortellerne på 1200-tallet knyttet slaget til Harald Hårfagre. Skaldekvadene om slaget nevner ikke Harald Hårfagre. Det er likevel av de fleste forskerne ansett som trolig, men ikke sikkert at han deltok.

Med bakgrunn i beretningene i Heimskringla, mente en lenge at slaget medførte samlingen av Norge. Utover på 1900-tallet ble dette tonet ned, til at slaget var det første steget i rikssamlingen. I dag er slaget betraktet som en en av mange milepæler i rikssamlingen. Slaget var kanskje det første steget, og kanskje ikke.

Kilder

Haraldskvedet (Hafrsfjordkvadet)

Det såkalte Haraldskvedet vises ofte til som hovedkilde til slaget. Kvadet inneholder noen strofer om slaget der Luva er vinner, og om hofflivet til Harald sønn av Halfdan.

Opphavet til diktet

Haraldskvedet er et konstruert hyllingsdikt satt sammen av Finnur Jonsson fra uavhengige diktstrofer i flere skrifter. Han mente at dette opprinnelig var ett dikt laget av Torbjørn Hornklove. Ikke alle forskere mener at Haraldskvedet opprinnelig var ett dikt, men at det var dikt av mer enn en forfatter, og som ikke hører sammen. Noen deler Haraldskvadet i to deler - delen som omtaler slaget omtales da gjerne som Hafrsfjordkvadet. Ludvig Holm-Olsen hevdet at det er tryggest å regne med at strofene som er samlet under navnet Haraldskvadet, stammer fra mer enn ett dikt, og at strofene om slaget i Hafrsfjord er diktet av Tjodolf fra Kvine. Olafia Einarsdottir mente at Haraldskvedet var fra tre kvad - ett om slaget i Hafrsfjord, ett om livet i Haralds hird og at noe var rester av et bryllupsdikt.

Strofene 7–12 handler om slaget i Hafrsfjord. Forfatterne av sagaene er uenige om hvem som laget strofene om slaget. Kildene for disse strofene er:

• Fagrskinna inneholder strofe 7-11, som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine. Tjodolv fra Kvine som var en norsk skald på slutten av 800-tallet og begynnelsen av 900-tallet.
• Snorre Sturlason gjenforteller strofe 6-11 i Heimskringla, som tilskrives Torbjørn Hornklove. Torbjørn Hornkløve som var en norsk skald som var aktiv på slutten 800-tallet.
• Snorre Sturlason gjenforteller strofe 11 og 12 i Den yngre Edda som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.

Diktet sier ikke så mye om forfatteren. Men når forfatteren gjør et forbehold i strofe 12, var han neppe øyenvitne til slaget.

Innholdet i diktet

Tekstene i Fagrskinna og Heimskringla er nesten identiske, og har nok et felles skriftlig kildegrunnlag. Oversetterne tolker tekstene litt forskjellig. Det er særlig vers 11 som er vanskelig. å oversette direkte. De aktuelle strofene er i oversettelser:

7. Hørte du i Hafrsfjord - drønn av drotters dyst - kongens kunster - med Kjøtve den rike - Knarrer kom østfra - lystne på kamp - med gapende hoder - og pynt på stavnen.

8. De var lastet med hærmenn - og hvite skjold - med lanser (eller spyd) fra de britiske øyer (vestrøne) - og franske (velske) sverd - Berserker brølte - der striden raste - ulvhedner (berserker i ulveskinnstrøyer) ulte - og jernene skalv.

9. De fristet den djerve - som lærte dem å flykte - østmenns hersker - som bor på Utstein - Da strid var i vente - snudde han havhestene - på skjold det hamret - før Haklang falt.

10. Lei da, for Luva - landet å holde - Halsdigre høvding - han tok holmen til skjold - de dro seg under setene - de som var såret - satte baken til værs - stanget hodene i kjølen.

11. På baken lot de blinke - steinene regnet over dem - tenksomme Svåvne (Odin) - skinnende skjoldtak - østkarene rømte østover - og om Jæren de løp - hjem fra Hafrsfjord - lengtet etter mjøden å drikke.

12. Slagplassen (valen) lå der på sanden - vet bare den enøyde (Odin) - i Friggs favn - Berømmelsen var slik.

Glymsdråpa

Glymsdråpa forteller at kong Harald kjempet først til lands, og vant så et sjøslag mot en konge sørpå. Det er trolig tale om flere seirere. Blant kongens fiender er skotter og gauter nevnt. Kongen var ung ved det første slaget. Harald er kun nevnt i den aller siste strofen, og uten tilnavn. Hafrsfjord er ikke omtalt. Forfatterne av Heimskringla og Fagrskinna var uenige om kvadet handlet om slaget i Hafrsfjord - se artikkelen om Glymsdråpa.

Norske kilder

• I den eldste bevarte kongesagaen fra slutten av 1100-tallet, omtalte Theodoricus ikke slaget i Hafrsfjord. Manglende opplysninger om slaget i fortellingen om Harald Hårfagre er også en kilde. Slaget kan ha vært ukjent for ham, eller han har ikke knyttet det til Harald Hårfagre.
• Kongesagaen Ågrip fra 1190-tallet, forteller at Harald Hårfagre og Harald Luva var den samme. Slaget i Havsvåg omtales kort, der motstanderen var kong Skeidar-Brand. Forfatteren gjengir et vers i kvadet som kalles Oddmjor, og som i oversettelse lyder: "Skjoldungen dreiv med skjoldet, Skeid-branden or landet..." Sagaforfatteren har misforstått kvadet da Skeid-branden er et skipsnavn og ikke et kongenavn. Ordet Skjoldungen viser til en i den danske kongeætten Skjoldungene. Ordet er ofte oversatt med konge, men det er ikke i samsvar med teksten. Kvadet Oddmjor er ellers ukjent. Finnur Jónsson daterte Oddmjor til 900-tallet, mens Halvdan Koht mente det var adskillig yngre.
• Historia Norvegiæ fra en gang mellom 1150 og 1235, forteller om Harald Hårfagre, men ikke om slaget.
• Kongesagaen Fagrskinna fra om lag 1220, forteller kort om slaget og at motstanderne var kongene Kjåtve Rike og Haklang, men gjengir så strofene 7-11 i Haraldskvedet. Forfatteren mente at Luva og Harald Hårfagre var den samme.

Islandske kilder

• Snorre Sturlason regnes som regel å ha lav kildeverdi, da han ikke skilte mellom det han visste og det han diktet:
  • I Egils saga om Egil Skallagrimson (1200-tallet) fortelles detaljert om Harald Hårfagres erobringer, men ikke noe om slaget i Hafrsfjord.
  • I den yngre Edda (omring 1220) gjenfortelles to vers av Haraldskvedet, som Snorre da mente er laget av Tjodolf fra Kvine.
  • I Heimskringla (1220-tallet) forteller han detaljert om slaget. Han gjengir til slutt fem vers av Haraldskvedet som han da mente var laget av Torbjørn Hornklove. Han har også en masse detaljer og omtale av personer som ikke finnes i eldre kilder. En rimelig tolkning er at dette er oppdiktet.
• I de islandske annalene Annales vetustissimi (fra ca. 1310) og Skálholts annáll (fra ca. 1362) omtaler for året 862: Opphavet til Harald Hårfagres rike. Sloss Hårek og Guttorm Iota-konger (Jyllandskonger eller Gøtakonger). Der falt alle de nevnte kongene, (og) sveinen Hårek. Det er usikkert om setningene beskriver en eller flere hendelser.
• I Landnåmabok (etter Hauksbók fra ca. 1310) omtales slaget i samsvar med Heimskringla. Det fortelles også at Halvard Sugande, Onond Trefot og Orm den gamle var med i slaget.
• Grettes saga beretter om hvordan Tore Haklang ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet. Den bygger på beretningene i Heimskringla. Denne sagaen er muligens skrevet så sent som 1320-1330, og er regnet å ha lav kildeverdi.

Lederne under slaget

Haraldskvedet forteller at kongen som kjempet i Hafrsfjord var Luva, også omtalt som «allvaldr austmanna». Han bodde «í Útsteini». Mens «drottinn Norðmanna» i de 15 strofene av Haraldskvadet som ikke omhandlet slaget, bodde «á Kvinnum». I strofene som ikke omhandler slaget, er Harald Hårfagre omtalt seks ganger. Men i de seks strofene som handler om slaget i Hafrsfjord er han ikke omtalt. Det er ofte antatt at Luva var den samme som Harald Hårfagre, men det er ikke sikkert. Både de norske og islandske middelalderkildene mente at Harald Hårfagre og Harald Luva var den samme. At Luva og Harald Luva i tillegg var den samme, er heller ikke åpenbart. Gustav Storm anså for sikkert at Harald Hårfagre var identisk med Luva, idet det var et så utbredt og gammelt sagn, slik at riktigheten ikke kan betviles. Knut Smidsrød mente at kong Harald Gråfell kunne være den ættestore kongen i Haraldskvadet, siden det var tegn i diktingen som tydet på at Luva var kristen. Knut Helle mente det er så mange indisier at det vil være hyperkritisk å utradere en Harald fra slaget ved Hafrsfjord. Sverrir Jakobsson mente at det er mulig at 1100-tallets historikere fant på å sette Luva i forbindelse med en konge med tilnavnet «Hårfagre».

Haraldskvedet forteller at motstanderne var kong Kjøtve den rike og Haklang - se ovenfor. De er navngitt ved deres økenavn: Kjotve (Tjukken) og Haklang (Langhaken). Dette er nok det nærmeste vi kommer en realistisk liste over hvem som deltok. Bregninge-steinen i Nationalmuseet i København har en runesten med navnet «Toka Haklangsønns sønn». Steinen sto opprinnelig i landsbyen Bregninge på Lolland. Halvdan Koht antok at dette var den samme som deltok i Hafrsfjord. Runesteinen er datert til slutten av 900-tallet.

Glymsdråpa forteller at Harald var "om bord til kamp mot to konger." Kongene ble ikke navngitt. Dette kan ha vært slaget i Hafrsfjord, men noe stedsnavn er ikke oppgitt. Han kjemper der også mot gøter. I de islandske annalene Annales vetustissimi (fra ca. 1310) og Skálholts annáll (fra ca. 1362) omtaler for året 862: Opphavet til Harald Hårfagres rike. Sloss Hårek og Guttorm Iota-konger (Gøtakonger). Der falt alle de nevnte kongene, (og) sveinen Hårek. Det er usikkert om setningene beskriver en eller flere hendelser, og det var om slaget i Hafrsfjord.

Snorre fortalte at følgende småkonger fra Sørvestlandet, Agder og Telemark var med i slaget. Han tilkjennegir ikke at han hadde andre kilder enn kvadet (Haraldskvadet) han gjengir, så de fleste navnene og stedstilhørigheten er trolig oppdiktet:

• Kong Eirik av Hordaland, konge av Hordaland, som falt
• Kong Sulke av Rogaland, konge av Rogaland, som falt
• Sute Jar, bror til Sulke, som falt
• Kjøtve den rike, konge av Agder, som flyktet
• Tore Haklang, sønn av Kjøtve, som falt
• Roald Rygg fra Telemark
• Hadd den harde, bror til Roald fra Telemark

Det er foreslått av enkelte historikere at Dublin-kongen Olav Kvite fra Irland var med som en av Haralds motstandere. Olav reiste fra Irland rundt 871 med en stor flåte, og det er mulig at han skulle delta i kampen mot Harald. Om Olav Hvite var med, var han blant lederne. Bakgrunnen er de irske Ulster-annalene der det står: i dette år (871) gikk Amlaib (Olav) fra Erin til Lochlann (Norge) for å føre krig mot lochlannaig (nordmennene) og hjelpe sin far Godfrid (Gudrød), for lochlannaig hadde begynt krig mot Godfrid og denne var kommet for å be sin sønn om hjelp.

Slagets gang

I Haraldskvedet fortelles det at kongen kjempet mot Kjøtve den rike, som kom med knarrer (en type laste- eller handelsskip) østfra. Hovedpersonen kalles i kvadet «østmennenes hersker" (allvallz Austmanna), som bodde på Utstein» Hovedpersonen felte flere motstandere, og resten av motstanderne flyktet østover.

Haraldskvedet sa at slagplassen (valen) lå på sanden (Valr lá þar á sandi). Så det var kamper også på land. Det er sandstrender flere steder langs Hafrsfjord, med den største i Møllebukta.

Snorre Sturlason laget en fortelling om at horder, ryger, egder og teler samlet skip og våpen for å gå imot Harald. Da Harald fikk høre dette, gjorde han klar sine egne skip, og seilte sydover. Dermed møttes de to hærene nord for Jæren, ved Hafrsfjord. Snorre forteller videre at det ble en hard kamp, men at kong Harald gikk av med seieren. Flere av småkongene falt, men Kjøtve den rike greide å flykte over til en holme der det lå en stor borg. Ved Hafrsfjord er det bevart rester av fire bygdeborger, alle ligg på bergknauser og naturlige høyder i terrenget. Det er Risnes på Nord Sunde, Berget på Haga, Ytraberget på Saurnes og Myklaberget på Røyneberg. Bygdeborgene er ikke datert eller arkeologisk undersøkt, men er ofte datert til eldre jernalder på generelt grunnlag. Ut fra Snorres beretningen om kong Kjøtve har det vært gjettet på at han flyktet til bygdeborgen på Ytraberget ved Røyneberg i Sola kommune.^{[trenger referanse]} Ytraberget er en halvøy, og ikke en holme. Haraldskvedet forteller bare om en holme, og ikke om en borg på holmen.

Havbunnen i Hafrsfjorder ble skannet i 2016-2020 med sonarteknologi. Det var spor på bunnen som ble tolket som forurensing etter korrosjon og råte, ballaststein etter skip som har gått ned, fragmenter av båter i grunnen og omriss av skrog og spor av en kjøl. Ved hjelp av flyfoto fant de konturer av steiner på havbunnen lagt i et spesielt mønster, formet som overlappende triangler ved Grannesholmen. I 2022 ble steinene fotografert av dykkere. Metodene gir ikke muligheter for dateringer. Steinformasjonene kan også være fra Bernhard Fredrik Hanson østersdyrking i Hafrsfjord på 1800-tallet.

Gravmaterialet ved Hafrsfjord står ikke i forhold til det store antall krigere som trolig mistet livet under slaget. Blant de gravlagte er det heller ingen typiske høvdinger. Det er ikke funn av våpen og personlig utstyr som kan kobles mot krigerne i slaget.

Inge Særheim har undersøkt stedsnavn i Hafrsfjordområdet med tanke på om det var navn som kunne peke mot de endringer som slaget førte med seg. Imidlertid er det ikke stedsnamn ved fjorden som kan knyttes direkte til slaget.

Dateringer

Det er vanskelig å datere slaget presist. Kildene oppgir sjeldent årstall, men kobler det ofte mot andre hendelser.

Det tradisjonelle årstallet 872 bygger på islendingen Are Frodes dateringer (fra før 1148). Fra muntlige og skriftlige kilder laget han en oppstilling av hvor mange år hver av lovsigemennene på Island tjenestegjorde, og daterte dem. Basert på opplysninger i sagaer og annaler laget han en kronologi med årstall.

Rudolf Keyser kom også fram til 872, der han tok utgangspunkt i slaget ved Svolder i år 1000 og regnet seg bakover i tid på grunnlag av antall år sagaene oppgir at kongene hersket. Flere rent subjektive avgjørelser lå til grunn for Keysers årstall, men resultatet 872 fikk senere stor utbredelse gjennom P.A. Munchs historieskrivning.

Halvdan Koht tok også utgangspunkt i år 1000, men avviste sagaenes dateringer. Han regnet antall ætteledd hvert med ca. 30 år tilbake til Harald Hårfagre. Han ble i så fall født ca. 865 og døde ca. 945. Han plasserer samtidig slaget til ca. 900. Dette var lenge en akseptert tidfesting i historikermiljøet.

Nyere forsøk på datering av slaget spriker også:

• Ólafía Einarsdóttirs plasserte i 1968 slaget i Hafrsfjord til 870-875.
• Ole Georg Moseng viste i 1999 til at dateringer til 880-tallet er akseptert av mange.
• Claus Krag mente i 2000 at Halvdan Koht godt kan ha vurdert riktig da han anslo at slaget sto omkring år 900.
• Eldbjørg Haug mente i 2005 at en datering mellom 868 og 875 sto sterkere enn Halvdan Kohts anslag på 890-900.
• Bjørn Myhre mente i 2015 at slaget var en gang mot slutten av 800-tallet.
• Kim Hjardar, Bjørn Bandlien og Ida Scott mente i 2022 slaget var en gang på slutten av 800-tallet.

Følgene av slaget

Etter dette slaget møtte Harald, ifølge Snorres beretning, ingen motstand i Norge. Slaget ble da regnet som det siste i Harald Hårfagres erobring av Norge som enekonge, slik at det markerte dannelsen av Norge som ett rike. Det er ikke kildegrunnlag for slike oppfatninger, siden et fullstendig samlet Norge skulle ikke bli virkelighet før Knut den mektige ble konge over hele landet, og med Harald Hardrådes oppgjør med Opplandskongene i 1060-årene.^{[trenger referanse]}

Ifølge Snorres fortelling om Harald Hårfagre var Vestfold hans basis for å samle Norge til ett rike. Historikerne heller nå mer og mer til at Sogn eller et annet sted på Vestlandet var utgangspunktet. Det kan ha vært Utstein, som omtales som kongsgården i Haraldskvadet. I Haraldskvedet står det at motstandere kom østfra, og dro tilbake samme veien etter at slaget var over. Det passer dårlig med fortellingen om at Harald var fra Øst-Norge. Noen mener at småkongene på Agder og i Viken i virkeligheten var vasaller under danskekongen, og at de ble sendt vestover for å angripe Harald Hårfagre som truet det danske overherredømme langs Skagerrakkysten.^{[trenger referanse]}

Sannsynligvis ønsket Snorre å fremheve Vestfold som utgangspunktet for den norske rikssamlingen fordi Vestfold og Viken på Snorres tid fortsatt var danskekongens interesseområde.^{[trenger referanse]} Snorre skrev sine kongesagaer rundt 1230. Så sent som i 1204 var det danske kongen Valdemar Seier i Vestfold for å kontrollere kongevalget av baglernes konge Erling Steinvegg. Ikke før Valdemars død i 1241 sluttet danske konger – for en periode – å gjøre krav på Viken.

Det mest sannsynlige er at Harald Hårfagre var en Vestlands-konge. Vestlandet er også det han samlet til ett rike; ikke det som i dag er Norge. Sagaene nevner fem kongsgårder; Utstein, Avaldsnes, Fitjar, Alrekstad og Seim.^{[trenger referanse]} Det er trolig området rundt disse gårdene; omtrent det som i dag er Rogaland og Hordaland, som var Harald Hårfagres rike.

Monumenter

18. juli 1872 ble riksmonumentet på Haraldshaugen ved Haugesund innviet av kronprinsens Oscar.

På Ytraberget i Sola kommune er det reist en minnebauta ved 1100-års-jubileet i 1972. Den ble avduket av kong Olav V den 17. juni 1972.

Det er satt opp en bronseskulptur ved Møllebukta i Stavanger kommune helt øst Hafrsfjord. Den er kalt Sverd i fjell og er laget av Fritz Røed. Den ble avdekket av kong Olav V den 7. mai 1983.

Ved 1150-års-jubileet i 2022, ble det igjen satt opp minnesmerker: en bautastein i Sømmevågen og glasskilt med illustrasjoner av vikingskip både ved Ytraberget i Sola og på Avaldsnes. De er etter idé og utforming av Karl Emil Sødergren. Bautastein har teksten: Trå varsomt – husk de som var – var de som er – og vi som er – blir de som var – og allting rundt oss er på lån – fra dem som kommer etter. Teksten er laget av Hege Vatland Hvidsten.

Referanser

Litteratur

• Moseng, Ole Georg, mfl (1999). Norsk historie I : 750-1537. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-518-3739-1. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Eksterne lenker

• Harald Hårfagres saga, oversatt av Gustav Storm, Kristiania 1900
• Haraldskvæði, utgitt ved Finnur Jónsson, København 1929