The Adventures of François Villon er en amerikansk stumfilm-føljetong fra 1914 regissert av Charles Giblyn. Serien innbefatter fire kortfilmer; The Oubliette, The Higher Law, Monsieur Bluebeard og The Ninety Black Boxes. Rollen som middelalder-poeten François Villon spilles av Murdock MacQuarrie.

Skuespillere

• Murdock MacQuarrie som François Villon
• Pauline Bush som Philippa de Annonay
• Lon Chaney som Chevalier Bertrand de la Payne
• Doc Crane som Louis XI
• Chester Withey som Colin

Referanser

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata

The Higher Law er en amerikansk stumfilm fra 1914, regissert av Charles Giblyn. Den er den andre av i alt fire filmer i kinoføljetongen The Adventures of François Villon.

Handling

En ungdommelig monark, Edvard IV av England, blir rådet av Sir Stephen Fitz Allen som er kongens gode følgesvenn, til fordel for å avslå tilbudet fra den franske kongen Ludvig XI av Frankrike om å stanse problemene deres som har pågått så lenge.

Men kongen, Edward IV, følger rådene fra sin gode følgesvenn. Så den franske budbringeren får bare en fornærmelse, og vender tilbake til det franske hoffet i en dilemma. Men det Edvard IV ikke vet er at hans egen rådgiver har sine egne baktanker, ved å gi ham disse rådene.

Skuespillere

• Murdock MacQuarrie som François Villon
• Pauline Bush som Lady Eleyne
• Doc Crane som Kong Louis XI
• Lon Chaney som Sir Stephen Fitz Allen
• Millard K. Wilson som Philip de Soisson
• Chester Withey som Colin
• Marc B. Robbins som Sir Haco Hubba

Referanser

Eksterne lenker

• (en) The Higher Law på Internet Movie Database
• (en) The Higher Law på Silent Era

Nazar 2: Åndeskrift er den andre antologien i Bing & Bringsværds serie Nazar. har samlet fortellinger der kjente forfattere opptrer som fiksjonsfigurer: Ernest Hemingway, Edgar Allan Poe, Marquis de Sade, William Shakespeare og François Villon. Boka ble utgitt i 1976, som nummer 299 av Lanterne-bøkene under vignetten Lanterne science fiction av Gyldendal Norsk Forlag med omslag av Peter Haars.

Innhold

• Utdrag fra Nils Klims reise til den underjordiske verden

I Tema

• Bing & Bringsværd: «Forfattere går igjen» (introduksjon)
• Ray Bradbury: «Den gamle mannen og veien»
• Manly Wade Wellman: «Da det var måneskinn»
• Robert Bloch: «Skallen til Marquis de Sade»
• Isaac Asimov: «Den udødelige skalden»
• Robert Louis Stevenson: «Losji for natten - en fortelling om François Villon»

II Portrett

• Jon Bing: «Farmer - etterapernes konge»
• Philip José Farmer: «Et eksklusivt intervju med Lord Greystoke»

III Galleri Nazar

• Bing & Bringsværd: «En katt, en kyborg og masse traddiromrom»
• Thore Hansen, Bing & Bringsværd: «Stasjon Nexus»
• Ingar Knudtsen jr.: «Tryllekunst»

IV Nazar's leksikonservice

• Ambrose Bierce: «Djevelens bestiarium»

V Eurovisjoner

• Franz Rottensteiner: Stanisław Lem
• Stanisław Lem: «Eksisterer De, mister Johns?»
• Stanisław Lem: «To unge menn»
• Stanisław Lems bibliografi

Referanser

Eksterne lenker

• Nazar 2: Åndeskrift hos Nasjonalbiblioteket

Tolvskillingsoperaen (tysk: Die Dreigroschenoper) er en musikal med tekst av Bertolt Brecht og musikk av Kurt Weill. Tolvskillingsoperaen, som av opphavsmennene ble betegnet som et «teaterstykke med musikk» (Stück mit Musik), hadde premiere på Schiffbauerdamm Teater i Berlin 31. august 1928. Stykket formidler en sosialistisk, revolusjonær kritikk av det kapitalistiske samfunnet.

Tolvskillingsoperaen er en bearbeidelse av John Gays Tiggeroperaen (engelsk: The Beggar's Opera) fra 1728. Oversettelsen av Gays drama ble gjort av Brechts medarbeider Elisabeth Hauptmann. Teksten var i utgangspunktet ganske lik originalen, men Brecht forandret den på flere viktige punkter. Blant annet ble det innlemmet sanger, inspirert av Rudyard Kipling og François Villon (Brecht innrømmet senere at han hadde plagiert en tysk Villon-oversettelse og latt oversetteren få royalties for verket).^{[trenger referanse]}

Rollene

• Macheath, med tilnavnet «Mackie Kniven»
• Jonathan Jeremiah Peachum, innehaver av firmaet «Tiggerens venn»
• Celia Peachum, kona hans
• Polly Peachum, datteren hans
• Brown, sjefen for politiet i London – med tilnavnet «Tiger Brown»
• Lucy, datteren hans
• Bule-Jenny
• Smith
• Pastor Kimball
• Filch
• En moritatsanger
• Banden
• Tiggere
• Horer
• Konstabler

Sangene

De norske sangtitlene er hentet fra Halldis Moren Vesaas' oversettelse av stykket til nynorsk.

Overtyre og første akt

• 1. Overtyre (klarinett, sopransaksofon, altsaksofon, tenorsaksofon, 2 trompeter, trombone, pauke, banjo, harmonium)
• 2. Moritat om Mackie Kniven – moritatsangere (sopransaksofon, altsaksofon, tenorsaksofon, trompet, trombone, cymbal, tamburo legno, tamburo piccolo, tom-tom-tromme, stortromme, banjo, harmonium, klaver)
• 3. Peachums morgonsalme – Peachum (harmonium)
• 4. Heller-enn-song – Peachum, fru Peachum (altsaksofon, tenorsaksofon, trompet, trombone, klokkespill, stortromme, banjo, harmonium, klaver, cello, kontrabass)
• 5. Bryllaupssong for dei dårleg stilte – tre menn (altsaksofon, tenorsaksofon, 2 trompeter, trombone, bandoneon, harmonium eller klaver)
• 6. Sjørøvar-Jenny – Polly (2 klarinetter, trompet, trombone, cymbal, triangel, tom-tom-tromme, tamburo piccolo, stortromme, banjo, klaver)
• 7. Kanonsongen – Macheath, Tiger Brown (ottavino, altsaksofon, tenorsaksofon, barytonsaksofon, 2 trompeter, trombone, cymbal, jazztromme, tamburo legno, tamburo piccolo, stortromme, banjo, hawaiigitar, klaver)
• 8. Kjærleikssong – Macheath, Polly (altsaksofon, tenorsaksofon, trompet, pauke, cymbal, jazztromme, klaver, cello, kontrabass)
• 9. Med ein liten song let Polly foreldra sine forstå at ho har inngått ekteskap med røvaren Macheath – Polly (altsaksofon, tenorsaksofon, trompet, trombone, banjo, klaver)
• 10. Første tolvskillingsfinale: Om våre utrygge menneskelege vilkår – Peachum, fru Peachum, Polly (fløyte, klarinett, altsaksofon, tenorsaksofon, fagott, 2 trompeter, trombone, pauke, tamburo legno, tamburo piccolo, stortromme, banjo, harmonium, klaver, cello, kontrabass)

Andre akt

• 11. Melodrama – Macheath, Polly (fløyte, sopransaksofon, gitar, celesta, kontrabass)
• 11a. Pollys song – Polly (klarinett, sopransaksofon, tenorsaksofon, trompet, klokkespill, harmonium, klaver, cello, kontrabass)
• 12. Balladen om det seksuelle slaveri – fru Peachum (bassklarinett, altsaksofon, tenorsaksofon, barytonsaksofon, fagott, 2 trompeter, trombone, gitar, bandoneon, harmonium)

Dette nummeret stod opprinnelig der Salomosongen (nr. 18) står nå, og ble strøket to uker før urpremieren.

• 13. Hallikballaden – Macheath, Jenny (fløyte, klarinett, sopransaksofon, altsaksofon, tenorsaksofon, trompet, pauke, cymbal, jazztromme, tamburo legno, tamburo piccolo, stortromme, banjo, hawaiigitar eller mandolin, gitar, bandoneon, klaver, kontrabass)
• 14. Balladen om det gode liv – Macheath (altsaksofon, tenorsaksofon, trompet, trombone, cymbal, tamburo piccolo, stortromme, banjo, klaver)
• 15. Sjalusiduetten – Lucy, Polly (klarinett, altsaksofon, tenorsaksofon, 2 trompeter, pauke, cymbal, tamburo piccolo, banjo, klaver, harmonium eller klaver, cello, kontrabass)
• 16. Andre tolvskillingsfinale: Kva lever mennesket av? – Macheath og Jenny eller fru Peachum, kor (altsaksofon, tenorsaksofon, 2 trompeter, trombone, pauke, cymbal, jazztromme, tamtam, stortromme, gitar, bandoneon, klaver)

Tredje akt

• 17. Songen om det fåfengde i alt menneskeleg strev – Peachum (altsaksofon, tenorsaksofon, 2 trompeter, trombone, cymbal, triangel, tamburo legno, stortromme, bandoneon, klaver)
• 18. Salomosongen – Jenny (harmonium)
• 19. Ruf aus der Gruft, (Epistel an seine Freunde) – Macheath (altsaksofon, tenorsaksofon, trompet, trombone, tom-tom-tromme, klaver)
• 20. Ballade der Macheath bed alle om tilgiving – Macheath (fløyte, altsaksofon, tenorsaksofon, fagott, 2 trompeter, trombone, klokker, tamburo rullante, stortromme, harmonium, klaver, cello, kontrabass)
• 20a. Gangen til galgen (altsaksofon, tenorsaksofon, trompet, trombone, cymbal, tom-tom-tromme, tamburo piccolo, stortromme, harmonium)
• 21. Tredje tolvskillingsfinale – Tiger Brown, Macheath, Polly, Peachum, fru Peachum, kor (klarinett, altsaksofon, tenorsaksofon, fagott, 2 trompeter, trombone, cymbal, triangel, tom-tom-tromme, tamburo piccolo, tamburo rullante, stortromme, banjo, gitar, bandoneon, harmonium, klaver, kontrabass)

Epilog og etterspill

• Epilog: Die Schlussstrophen der Moritat – Moritatensangerne (sopransaksofon, altsaksofon, tenorsaksofon, trompet, trombone, cymbal, tamburo legno, tamburo piccolo, tom-tom-tromme, stortromme, banjo, harmonium, klaver)
• Lucys arie – Lucy (klaver, finnes også med orkester-arrangement)

Dette sangnummeret ble strøket før urpremieren. Vokalpartiet krever en såkalt «dramatisk sopranstemme». Arien finnes kun som klaverstemme; Weill skrev den ikke ut med full orkestrering. Lucys arie var opprinnelig plassert mellom sang nummer 18 og sang nummer 19.

Tolvskillingsromanen

Oppsetningen av Tolvskillingsoperaen i 1928 ble en umiddelbar suksess, noe som fikk Brecht til å skrive et filmmanus med samme tema. Manuset ble imidlertid ikke brukt; istedenfor fikk regissøren Georg Wilhelm Pabst rett til å filmatisere sceneversjonen i 1931 – i strid med Brechts ønsker. Under sitt eksil i Danmark i årene 1933 og -34 gjenopptok Brecht materialet, og Tolvskillingsromanen (Dreigroschenroman) utkom i Nederland i 1934.

Oppsetninger

Norge

Tolvskillingsoperaen har blitt satt opp i Norge flere ganger, blant annet ved Det norske teatret i 2008 med Paul Ottar Haga i hovedrollen som Mackie Kniven, og Heidi Gjermundsen Broch som Polly Peachum, ved Trøndelag Teater i 2011 med Mads Bones i rollen som Mackie Kniven, Ingrid Bergstrøm som Polly Peachum og Jan Grønli som Jonathan Jeremiah Peachum, og ved Det norske teatret i 2021 med Kristoffer Olsen som Mackie Kniven, Kjersti Dalseide som Polly Peachum, Pål Christian Eggen som herr Peachum, og Mimmi Tamba og Heidi Gjermundsen Broch alternerende i rollen som fru Peachum.

Filmatiseringer

• 1931 : Den første filmatiseringen av Die Dreigroschenoper regisserte Georg Wilhelm Pabst med den kjente sangerinnen Lotte Lenya i rollen som Sjørøver-Jenny.
• 1962 : Enda en tysk filmatisering i regi av Wolfgang Staudte med Curd Jürgens, Gert Fröbe og Hildegard Knef.
• 1989 : Amerikansk filmatisering med tittelen Mack the Knife i regi av Menahem Golan med blant andra Raúl Juliá og Richard Harris.

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Tolvskillingsoperaen på Internet Broadway Database

Herbrand Lavik (født 19. mai 1901, død 22. mars 1965) var er norsk forfatter og skribent. Han arbeidet som teaterkritiker i Bergens Tidende.

Lavik debuterte som forfatter i 1937, med Frenzie's indianere og andre fortellinger. I alt skrev han én roman, tre diktsamlinger, tre novellesamlinger og en biografi over den franske forfatteren François Villon med gjendiktninger. I den posthume novellesamlingen Svanesjø og morild (1966) finnes et biografisk forord.

Hans forfatterskap blir karakterisert som røff og saklig, med sans for det groteske og frodig liv, og med spor av Freuds dybdepsykologi.

Referanser