Dette er en liste over kjøretøymodeller produsert av Ford Motor Company under merket Ford. For andre kjøretøy produsert av Ford Motor Company se Liste over Mercury-modeller, liste over Lincoln-modeller og Edsel.

Biler

Nord-Amerika

Europa

Australia

Modeller i alfabetisk rekkefølge

• Ford 2GA (1942)
• Ford 300 (1963)
• Ford 7W (1937–1938)
• Ford Abeille (1952-1954, Frankrike)
• Ford Anglia (1960-årene Storbritannia)
• Ford Classic (1961–1963, Storbritannia)
• Ford Comète (1951–1954, Frankrike)
• Ford Consul (1951–1962, 1972–1975; Storbritannia)
• Ford Contour (1995–2000)
• Ford Corcel (1968-1996, Brasil)
• Ford Corsair (1964–1970, Storbritannia)
• Ford Corsair (1989–1992, Australia, rebadged Nissan Pintara)
• Ford Cortina (1962–1982, Europa) (Australia (1981 Brasil og Nord-Amerika)
• Ford Cougar (1999–2002, Europa, rebadged Mercury Cougar)
• Ford Country Sedan (1952–1974)
• Ford Country Squire (1950–1991)
• Ford Coupe
• Ford Crestline (1952–1954 som egen modell; 1950–1951 som Custom undermodell)
• Ford Crestliner (1950–1951)
• Ford Crown Victoria (1955–1957, 1992–2011)
• Ford Crusader Nord-Amerika rebadged Cortina
• Ford Custom (Tidvis brukt mellom 1929 og 1996)
• Ford Custom Deluxe (1950–1951) (Innkluderer «Crestliner» som undermodell)
• Ford Custom 500 (1964–1981; kjent som Custom 300 fra 1957 til 1959).
• Ford Customline (1952–1956)
• Ford CX (1935–1937)
• Ford Delivery Car
• Ford Del Rey (1981-1991, Brasil)
• Ford Del Rio (1957–1958)
• Ford Deluxe (1950–1951)
• Ford Durango (1980–1981)
• Ford Eifel (1935–1939, Tyskland)
• Ford Eight (1938-1939, Storbritannia)
• Ford Elite (1974–1976)
• Ford Escort (1955–1961, Storbritannia-bygget Ford Anglia-based estate)
• Ford Escort (1968–2000, Europa og Latin-Amerika)
• Ford Escort (1981–2002, Nord-Amerika)
• Ford Executive (1966-1972)
• Ford EXP (1982–1988)
• Ford Fairlane (1955–1970, Nord-Amerika; 1967–2007, Australia)
• Ford Fairmont (1978–1983, Nord-Amerika; 1965–2008, Australia)
• Ford Falcon (1960–1970, Nord-Amerika; 1960–d.d., Australia; 1962–1991 Argentina)
• Ford Festiva (1988–1992, rebadged Mazda 121)
• Ford Fiesta (1976–d.d., Europa; 1978–1980 og 2011–d.d., Nord-Amerika, 2002–d.d. Sør-America)
• Ford Figo (2010–d.d.; India)
• Ford Five Hundred (2005–2007)
• Ford Flexible Fuel Vehicle
• Ford Focus (Nord-Amerika) (2000–d.d.)
• Ford Focus (International) (1998–d.d., Europa)
• Ford Focus C-MAX (2003–2007)
• Ford Fusion (Nord-Amerika) (2006–d.d.)
• Ford Fusion (Europa) (2002–2012)
• Ford Futura (Australia)
• Ford G6 & G6E (2008, Australia)
• Ford Galaxie (1959–1974)
• Ford Granada (Nord-Amerika) (1975–1982)
• Ford Granada (Europa) (1972–1994)
• Ford GT (2003–2006)
• Ford GT40 (1964–1969)
• Ford GTX1 (2005–2006)
• Ford Ikon (2000–d.d.,Sør-Afrika, India, Kina og Mexico)
• Ford Ka (1996–d.d., Europa og Sør-America)
• Ford Köln (1932–1935, Tyskland)
• Ford Landau (1973–1976, Australia)
• Ford Landau (1976–1983, Brasil)
• Ford Laser (1980–2003, Australia & New Zealand)
• Ford Linha
• Ford LTD (Australia) (1973–2007)
• Ford LTD (Nord-Amerika) (1965–1986)
• Ford LTD II (1977–1979)
• Ford LTD Crown Victoria (1983–1991)
• Ford Mainline (1952–1956)
• Ford Mainline Coupe Utility (Australia) (1952–1959)
• Ford Maverick (1970–1979, Amerika; 1988–1998, Australia; 1993–2004, Europa)
• Ford Meteor (1981–1985, Australia; 1986–1995, Sør-Afrika)
• Ford Model 4-46
• Ford Model 8-46
• Ford Model 01
• Ford Model 2
• Ford Model 18 (1932)
• Ford Model 40 (1933–1934)
• Ford Model 48 (1935–1936)
• Ford Model 50 (1935)
• Ford Model 67 (1936)
• Ford Model 68 (1936)
• Ford Model 73 (1939)
• Ford Model 74 (1937)
• Ford Model 77 (1937)
• Ford Model 78 (1937)
• Ford Model 81A (1938)
• Ford Model 82A (1938)
• Ford Model 91 (1939)
• Ford Model 922A (1938)
• Ford Model A (1903–1904, 1927–1931)
• Ford Model AC (1904)
• Ford Model B (1904) (1904–1906)
• Ford Model B (1932)
• Ford Model C (1904–1905)
• Ford Model C Ten (1935–1937)
• Ford Model F (1905–1906)
• Ford Model K (1906–1908)
• Ford Model N (1906–1908)
• Ford Model R (1907)
• Ford Model S (1907–1909)
• Ford Model T (1908–1927)
• Ford Model Y (1932–1937)
• Ford Mondeo (1993–d.d.)
• Ford Mondeo Metrostar 2000–2006, Taiwan)
• Ford Mustang (1964–d.d.)
• Ford Orion (1983–1993, Europa)
• Ford Pampa (1982–1997, Brasil)
• Ford Parklane (1956)
• Ford Pilot (1947–1951, Storbritannia)
• Ford Pinto (1971–1980)
• Ford Popular (1953–1959, Europa)
• Ford Prefect (1938–1961)
• Ford Probe (1989–1997)
• Ford Pronto (Taiwan)
• Ford Pulsar
• Ford Puma (1997–2001, Europa)
• Ford Ranchero (1957–1979)
• Ford Ranch Wagon (1952–1977)
• Ford Rheinland (1933–1936, Europa)
• Ford Roadster
• Ford RS200 (1984–1986, Europa)
• Ford Sedan Delivery
• Ford Scorpio (1985–1999, Europa)
• Ford Sierra (1983–1992, Europa)
• Ford Skyliner (1957–1959)
• Ford Special
• Ford SportKa (2003–2006)
• Ford Squire (1955–1959, Storbritannia)
• Ford Standard
• Ford StreetKa (2003–2006)
• Ford SunlinerMal:Dn
• Ford Starliner (1960–1961)
• Ford Super Deluxe (1941–1948)
• Ford Squire (1955–1959)
• Ford Taunus (1939–1982, Tyskland; 1974–1983 Argentina)
• Ford Taurus (1986–d.d.)
• Ford Telstar (1983–1999; Africa, Asia og Australia)
• Ford Tempo (1984–1994) Nord-Amerika
• Ford Ten
• Ford Ten-Ten
• Ford Thunderbird (1955–1997, 2002–2005)
• Ford Torino (1968–1976)
• Ford Vedette (1948–1954, France)
• Ford Vendome (1954-1957, France)
• Ford Verona (1989–1996, Brasil) (1995 2000 Storbritannia)
• Ford Versailles (1992–1996, Brasil)
• Ford Victoria
• Ford XL (1968+1⁄2 year)
• Ford Zephyr Six, later Ford Zephyr (1950–1971, Storbritannia)
• Ford Zephyr-Zodiac, later Ford Zodiac (1950–1971, Storbritannia 1966 1971 USA)
• Ford ZX2 (1998–2003)

Bilsportmodeller

• Ford C100
• Ford Capri RS
• Ford GT40
• Ford GT70
• Ford Escort RS 1700T
• Ford Escort RS Cosworth
• Ford Fiesta R5
• Ford Fiesta RS WRC
• Ford Focus RS WRC
• Ford Mustang GTP
• Ford Mustang Maxum GTP
• Ford Mustang Probe
• Ford P68
• Ford P69
• Ford RS200
• Ford Sierra RS Cosworth

Van

• Ford E-serie (1961–2013)
• Ford Econoline (1978–2013)
• Ford Supervan
• Ford Thames 300E (1954–61, Storbritannia)
• Ford Thames 400E (1957–65, Storbritannia)
• Ford Tourneo (1995–d.d.)
• Ford Transit (1965–d.d., Europa og Kina, Russland, Australia)

MPVer

• Ford C-MAX (2007–d.d.)
• Ford S-Max (2008–d.d., Europa og Kina)
• Ford Galaxy (1995–d.d.)
• Ford Windstar (1995-2004)
• Ford Aerostar (1986–1997)
• Ford Freestar (2004–2007)

SUVer

• Ford Bronco (1966–1996)
• Ford Bronco II (1984–1990)
• Ford Ecosport (2004–d.d.) (Brasiliansk SUV-merke baset på Ford Fiesta)
• Ford Edge (2007–d.d.)
• Ford Escape (2001–d.d.)
• Ford Everest (2003–d.d.)
• Ford Excursion (2000–2005)
• Ford Endeavour (2002–d.d., India)
• Ford Expedition (1997–d.d.)
• Ford Expedition EL/Max (2007–d.d.; forlenget versjon av Expedition)
• Ford Explorer (1991–d.d.)
• Ford Fiera (1972-1984)
• Ford Flex (2009–d.d.)
• Ford Freestyle (2005–2007)
• Ford Fusion (Europa) (2002–2012)
• Ford Kuga (2008–d.d.)
• Ford Raider (1985–1998) (Australia og New Zealand, en rebadged Mazda Proceed Marvie)
• Ford Taurus X (2008–2009)
• Ford Territory (2004–d.d.)

Lastebiler

• Ford A-Series (Lett lastebil, Europa)
• Ford B-Series (Buss chassis; 1948-1998)
• Ford Bronco (Lett lastebil, 1966-1996)
• Ford C-Series (Medium-Duty C.O.E. lastebil; 1957–1990)
• Ford CL-Series (1978–1991; Heavy-Duty Cabover lastebil, erstatning for W-serie lastebiler)
• Ford Cargo (1981–d.d.; Nord-Amerika, Europa, Brasil)
• Ford Courier (1952–1960 & 1972–1982, Nord-Amerika; 1991–2002, Europa; 1979–d.d., Australia; 1998–d.d., Brasil)
• Ford D-series (1965-1981; Medium-Heavy lastebil, erstattet av Cargo, Europa)
• Ford Explorer Sport Trac (2001–d.d.)
• Ford F-Series (1948–d.d.)
• Ford Freighter
• Ford H-Series (1961–1965, Heavy-Duty C.O.E. lastebil ofte referert til som "Two-Story Falcon")
• Ford jeep (1941–1945)
• Ford L-Series (1970–1998; også kjent som Louisville)
• Ford LCF (for Low Cab Forward) (2006–d.d.)
• Ford Lobo (Mexico)
• Ford Mainline (1952–1958, Australia)
• Ford Model 51 (1935–1936)
• Ford Model 59 (1945)
• Ford Model 69 (1946)
• Ford Model 75 (1937)
• Ford Model 79 (1947)
• Ford Model 81 (1938)
• Ford Model 91 (1939)
• Ford Model 99 (1939)
• Ford Model AA (1927–1931)
• Ford Model BB (1932–1934)
• Ford Model TT (1925–1927)
• Ford N-Series (Heavy-Duty Low Cab Forward lastebil; 1962–1969)
• Ford P-Series
• Ford Panel truck
• Ford R-Series - Storbritannia-markedet buss-chassis
• Ford Ranchero (1957–1979)
• Ford Ranchero Rio Grande (1969)
• Ford Ranger (international) (2006–d.d.)
• Ford Ranger (1983–2012; Nord-Amerika, Sør-America)
• Ford Ranger EV (1998–2004, elektrisk versjon av den nordamerikanske Ford Ranger)
• Ford Ranger (T6) (2011–d.d.; verden utenom Nord-Amerika)
• Ford SVT F-150 Raptor
• Ford Super Duty (1999–d.d.)
• Ford T-Series (2012–d.d.)
• Ford Transcontinental (1975–1983, Europa)
• Ford Transit (1965–d.d., Europa, Asia, Mexico)
• Ford Vanette (1946-1965)
• Ford W-Series (1966–1977; Heavy-Duty C.O.E. lastebil, erstatning for H-serie)

Traktorer

• Ford N-serie traktorer
• Ford NAA-serie traktorer (også kjent som Golden Jubilee)
• Ford 600-serie traktorer
• Ford Workmaster
• Ford Powermaster

Ford *000-serie

• 1000
• 2000
• 3000
• 4000
• 5000
• 6000
• 7000
• 8000
• 9000

Ford **00-serie

• 1600
• 2600
• 3600
• 4600
• 5600
• 5700
• 6600
• 6700
• 7600
• 7700
• 8100
• 8200
• 8600
• 8700
• 9600
• 9700

Ford **10-serie

• 2910, 3610, 3910, 4110, 4610, 5110, 5610, 6610, 6710, 7410, 7610, 7710, 7910 og 8210 (Mark I, II og III)
• 7810, 6810 og 6410 (Mark II og III)

Ford TW-serie

• TW10, TW20 og TW30
• TW5, TW15, TW25 og TW35
• TW15 Mark II, TW25 Mark II TW 35 Mark II

Ford **30-serie

• 3430, 3930, 4130, 4630, 4830 og 5030 (små traktorer)
• 8630, 8730 og 8830 (140-190 hp) (Mark III)

Ford **40-serie

• 5640, 6640, 7740, 7840 og 8340

I 1986 forsøkte Ford Agriculture å finne en måte å komme seg ut av traktor-virksomheten på. Året etter kjøpte de Versatile, som laget artikulerte firehjulsdrevne traktorer. I 1988 solgte de 80 % av virksomheten til Fiat som i 1991 kjøpte de resterende 20 %. Dermed var det slutt på Ford-traktorer. Fiat produserte sine europeiske traktorer under det nyervervede navnet Ford-New Holland. I 2001 ble Ford-navnet droppet.

Busser

Ford Transit buss - liten buss for Canada og USA fra 1936 til 1947

• 70 (1936–1937)
• 81-B (1937–1938)
• 91-B (1938–1939)
• 09-B (1939–1940)
• 19-B (1940–1941)
• 29-B (1941–1942)
• 49-B (1944)
• 59-B (1945–1947)
• 69-B (1946–1947)
• 79-B (1945–1947)

Skolebuss - for det nordamerikanske markedet

• Ford Transit buss van for Europa-markedet; introdusert i Nord-Amerika 2007
• Diverse tredjeparts produserer bruker Ford E-series og F-series chassis for å bygge små skolebusser som brukes i Canada og USA:
  • Ford Minibus bruker F450 chassis
  • Ford Minibus bruker E350 (tidligere Econoline 350)
  • Ford E450 Super Duty minibus
  • Ford MB-serie minibuss - IV models 100, 100A, 200 og 200C Super Duty
  • Ford MBC-serie busser IV modeller 200, 200C, 300, 300D, 800
• Ford B-Series Type C vanlig chassis brukes av tredjeparts produsenter for å bygge fullstørrelse skolebusser for det nordamerikanske markedet

Kommersiell buss

• Ford Specialty Trolley - klassisk nordamerikanske trolley skall med Ford lastebil chassis; brukt som turist skyttelbusser

Transit-/forstadsbusser

• Ford G997
• Ford R-serie - for det europeiske markedet 1960- til 1980-årene
• Ford Trader
• Ford Hawke
• Ford ET7 med Casha karosseri
• Ford 19B, 29B
• Ford 72B
• Ford ET7 Aqualina

Militært

Ford produserte militære kjøretøy for USA og Canada i løpet av første og andre verdenskrig:

• 1917 Ford Model-T - Ambulanse under den første verdenskrig
• Ford 3-Ton M1918 - Lett tanks som brukte T-Ford motorer under den første verdenskrig
• Ford M1 Bomb service lastebil - baset på Modell 19F lett lastebil
• Ford GTB (Burma Jeep) - medium lastebil, 1+1⁄2 Ton 4X4; brukt for frakt og andre oppgaver av USN og US Marine Corps under den andre verdenskrig
• Ford GPW - Ford variant av Willys Jeep under den andre verdenskrig
• Ford GPA - amfibisk Ford variant av Willys Jeep under den andre verdenskrig
• M151 MUTT - etterkrigsjeep

Prototyper og filmkjøretøy

• Ford 021C (1999)
• Ford 24.7 Coupe (2000)
• Ford 24.7 Pickup (2000)
• Ford 24.7 Wagon (2000)
• Ford 4-Trac (2006)
• Ford 427 (2003)
• Ford Aerostar (1984)
• Ford Airstream (2007)
• Ford Allegro (1963)
• Ford Allegro II (1967)
• Ford Alpe (1996)
• Ford APV (1984)
• Ford Arioso (1994)
• Ford Atlas (2013)
• Ford Avantgarde (1981)
• Ford Aurora (1964)
• Ford Aurora II (1969)
• Ford B-Max (2011)
• Ford Barchetta (1983)
• Ford Brezza (1982)
• Ford Bronco (2004)
• Ford Bronco DM-1 (1988)
• Ford Bronco Dune Duster (1966–1968)
• Ford Bronco Wildflower (1971)
• Ford Bronco Montana Lobo (1981)
• Ford Carousel (1972)
• Ford Cobra 230 ME (1986)
• Ford Cockpit (1982)
• Ford Coins (1974)
• Ford Comuta (1967)
• Ford Connecta (1992)
• Ford Contour (1991)
• Ford Corrida (1978)
• Ford Cougar (1956)
• Ford Cougar 406 (1962)
• Ford Cougar II (1963)
• Ford DePaolo (1958)
• Ford e.go (2000, Vietnam)
• Ford EcoSport (2012)
• Ford Econoline Apartment (1966)
• Ford Econoline Kilimanjaro (1970)
• Ford Eltec (1985)
• Ford Equator (2001, 2005)
• Ford Evos (2011)
• Ford EX (2001)
• Ford Explorer America (2008)
• Ford Explorer Drifter (1992)
• Ford Explorer Sportsman (2001)
• Ford Explorer SUV (1973)
• Ford F-150 Lightning Rod (2001)
• Ford F-150 Street (1990)
• Ford F-250 Super Chief (2006)
• Ford FAB1 (modified Thunderbird)
• Ford Faction (2003)
• Ford Fairlane (2005)
• Ford Fiera (1968)
• Ford Fiesta Bebop (1990)
• Ford Fiesta Fantasy (1978)
• Ford Fiesta GTX (1980)
• Ford Fiesta ST (2011)
• Ford Fiesta Tuareg (1978)
• Ford Fiesta Urba (1989)
• Ford Flair (1982)
• Ford Flashback (1975)
• Ford Focus (1992, 1998)
• Ford Focus MA (2002)
• Ford Focus Vignale (2004)
• Ford Forty-Nine (2001)
• Ford FX-Atmos (1954)
• Ford Galaxie GT A Go-Go (1966)
• Ford HFX Aerostar (1987)
• Ford GloCar (2003)
• Ford Granada Altair (1980)
• Ford GTK (1979)
• Ford GT-P (1966)
• Ford GT40 (2002)
• Ford GT-70 (1971)
• Ford GT80 (1978)
• Ford GT90 (1995)
• Ford Gyron (1961)
• Ford IndiGo (1996)
• Ford Interceptor (2007)
• Ford Iosis (2005)
• Ford Iosis X (2006)
• Ford Iosis MAX (2009)
• Ford La Galaxie (1958)
• Ford La Tosca (1955)
• Ford Libre (1998)
• Ford LTD Black Pearl (1966)
• Ford LTD Berline I (1971)
• Ford LTD Berline II (1972)
• Ford LTD Experimental Safety Vehicle (1973)
• Ford Lynx (1996)
• Ford Mach I Levacar (1959)
• Ford Mach 2 (1967)
• Ford Magic Cruiser (1966)
• Ford Maverick Runabout (1970)
• Ford Maverick Estate Coupe (1971)
• Ford Maverick LTD (1972)
• Ford Maxima (1963)
• Ford Maya (1984)
• Ford Megastar (1977)
• Ford Megastar II (1978)
• Ford Microsport (1978)
• Ford Mighty F-350 Tonka (2002)
• Ford Model U (2003)
• Ford Muroc (1950)
• Ford Mustang (2004)
• Ford Mustang I (1962)
• Ford Mustang II (1963)
• Ford Mustang II Sportiva (1974)
• Ford Mustang IMSA (1980)
• Ford Mustang Mach I (1965)
• Ford Mustang Mach II (1970)
• Ford Mustang Mach III (1993)
• Ford Mustang Milano (1970)
• Ford Mustang RSX (1981)
• Ford Mustang PPG (1984)
• Ford Mustela II (1973)
• Ford Mystere (1955)
• Ford Navarre (1980)
• Ford Nucleon (1958)
• Ford P2000 (1999)
• Ford Pinto Sportiva (1973)
• Ford Plastic Car (1941)
• Ford Poccar (1981)
• Ford Powerforce (1997)
• Ford Powerstroke (1994)
• Ford Prima (1976)
• Ford Probe I (1979)
• Ford Probe II (1980)
• Ford Probe III (1981)
• Ford Probe IV (1982)
• Ford Probe V (1985)
• Ford Prodigy (2000)
• Ford Prototype (1989)
• Ford Ranger II (1967)
• Ford Ranger III (1968)
• Ford Ranger Force 5 (1991)
• Ford Ranger Jukebox (1993)
• Ford Reflex (2006)
• Ford SAV (2005)
• Ford Saetta (1996)
• Ford Saguaro (1988)
• Ford Seattle-ite XXI (1962)
• Ford Shelby Cobra (2004)
• Ford Shelby GR-1 (2004)
• Ford Shoccc Wave (1990)
• Ford Shuttler (1981)
• Ford Splash (1988)
• Ford Sport-Trac (2005)
• Ford Start (2001)
• Ford Surf (1990)
• Ford Super Chief (2006)
• Ford Super Cobra (1969)
• Ford Synergy 2010 (1996)
• Ford Synthesis 2010 (1993)
• Ford SYNUS (2005)
• Ford Syrtis (1953)
• Ford Techna (1968)
• Ford TH!NK
• Ford Thunderbird Italien (1963)
• Ford Thunderbird Golden Palomino (1964)
• Ford Thunderbird Town Landau (1965)
• Ford Thunderbird Saturn I (1968)
• Ford Thunderbird Saturn II (1969)
• Ford Thunderbird PPG (1984)
• Ford Topaz (1982)
• Ford Torino Machete Style I (1968)
• Ford Torino Machete Style II (1969)
• Ford Transit Connect Taxi (2008)
• Ford Tridon (1971)
• Ford Trio (1983)
• Ford Turbine Truck (1964)
• Ford Twister (1963)
• Ford Urban Car (1975)
• Ford Urby (1985)
• Ford Vertrek (2011)
• Ford Via (1989)
• Ford Vivace (1996)
• Ford Vignale Mustang (1984)
• Ford Vignale TSX-4 (1984)
• Ford Vignale TSX-6 (1986)
• Ford Visos (2003)
• Ford Vega (1953)
• Ford Verve (2007–2008)
• Ford Volante (1958)
• Ford X-100 (1953)
• Ford X-1000 (1958)
• Ford X2000 (1958)
• Ford XP Bordinat Cobra (1965)
• Ford Zag (1990)
• Ford Zig (1990)

Se også

• Liste over Ford-motorer
• Liste over Ford-platformer

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Ford vehicles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Ford Motor Company (bedre kjent som Ford) er en bil- og traktorprodusent som ble grunnlagt av Henry Ford i Highland Park i Michigan i 1903. Selskapets første bil var modell A, men Henry Ford laget derimot sin første bil allerede i 1896, og sin første racerbil i 1901. Den første fabrikken lå i Detroit i USA, men Ford har nå fabrikker og samarbeidspartnere i alle verdensdeler.

Henry Ford ferdigproduserte sin første Ford Model T den 24. september 1908. Med T-Ford regnes Henry Ford som den som oppfant samlebåndet. Dette er imidlertid ikke helt korrekt, siden våpenprodusenten Colt allerede gjorde dette under den amerikanske borgerkrigen, og Oldsmobile praktiserte samlebåndteknologi sju år tidligere.

Ford Tractor Operations kjøpte opp landbruksmaskinprodusenten New Holland i 1986. Det nye selskapet, Ford New Holland, ble solgt videre til Fiat i 1993. Som en del av avtalen kunne Fiat bruke Ford-navnet frem til 2000, i dag blir de tidligere landbruksdivisjonene til Ford og Fiat solgt under merkenavnet New Holland.

Bilmerker eid av Ford

Modeller

For mer komplett liste se: Liste over Ford-modeller

• C-Max
• EcoSport
• Edge
• Escort
• Flex
• Expedition
• Explorer
• Fiesta
• Focus
• Galaxy
• Kuga
• Mondeo
• S-Max
• Territory
• Taurus
• Taunus
• Mustang

Historie

Ford ble startet som et selskap for produksjon av tildekkede vogner. Startkapitalen var $28,000 i kontanter fra 12 investorer. I sine første år produserte firmaet kun noen få biler om dagen i sin fabrikk lokalisert på gaten Mack Avenue i Detroit. Grupper på to til tre mann satte sammen hver bil utfra komponenter laget på bestilling fra andre firmaer.

Ford hadde på dette tidspunktet allerede prøvd seg noen ganger som bilprodusent. Selskapet han var i før dagens Ford Motor ble til, het Henry Ford Company. Ford kom i uenighet med investorene ang. pris-politikken til selskapet, noe som resulterte i at han fikk sparken. Dette selskapet skiftet så navn til mannen som grunnla byen Detroit, Cadillac. I dag ligger Cadillac under GM-paraplyen, en av Ford Motors argeste konkurrenter.

I 1908 kom Ford Model T. De første bilene ble produsert ved fabrikken i Piquette, men på grunn av etterspørselen måtte produksjonen flyttes til den mye større fabrikken i Highland Park. Det var her Ford i perioden 1908 til 1913 videreutviklet grunnprinsippene for samlebånd og masseproduksjon av biler.

1. desember 1913 introduserte Ford samlebåndet. Dette resulterte i at sammensetningstiden for et chassis gikk ned fra 12 timer 30 minutter til 2 timer 40 minutter. Disse fremskrittene var dog ikke populære, og for å stoppe flukten av arbeidskraft fra de monotone arbeidsoppgavene, foretok Ford det radikale steg å doble lønnen til $5 pr dag og redusere skiftenes lengde fra 9 til 8 timer. Disse endringene var ikke populære hos konkurrentene, selv om de så økningen i Fords produktivitet. De fleste fulgte imidlertid etter.

På slutten av 1913 produserte Ford 50 % av alle biler i USA. I 1918 var halvparten av alle biler i USA en Ford Modell T. Med referanse til T-Forden er Henry Ford referert for å ha sagt: "En kunde kan få sin bil i den fargen han ønsker, så lenge fargen er sort." Dette var fordi sort maling var den som tørket fortest, mens tidligere modeller hadde vært tilgjengelige i en rekke farger.

1. januar 1919 overtok Edsel Ford etter sin far som sjef i firmaet, men Henry Ford hadde fortsatt en finger med i ledelsen. Ford mistet markedsandeler gjennom 1920-årene på grunn av økningen i forbrukskreditt. Firmaets mål var å produsere en billig bil som en hvilken som helst arbeider hadde råd til. For å holde prisene nede tilbød Ford få tilvalgsmuligheter. General Motors og andre konkurrenter hadde begynt å tilby biler i mange farger, og med flere tilvalgsmuligheter og luksusdetaljer. De ga også utvidet kreditt slik at kundene kunne kjøpe disse litt dyrere bilene. Ford nektet å følge etter og insisterte på at slik kreditt ville skade forbrukeren og økonomien. De måtte til slutt gi opp og følge etter når Ford Model A ble lansert 2. desember 1927.

T-Ford

I 1908 kom Ford ut med Model T, eller T-Ford, som den ble hetende i Norge. Fra 1909 til 1913 deltok Ford i løp med strippede T-Forder, med en førsteplass i et løp på tvers av USA i 1909 og en hastighetsrekord på ovalbane i Detroit i 1911 som høydepunkter. I 1913 forsøkte Ford å starte med en modifisert T i Indianapolis 500, men ble fortalt at vektreglene tilsa at de måtte ha 450 kg ballast for å delta. Etter dette trakk Ford seg fra motorsport i det store og hele. Begrunnelsen var misnøye med reglene og at han måtte bruke hele sin energi på å dekke etterspørselen etter T-Forden.

Etter 1913 var ikke motorsport nødvendig for å markedsføre bilen. T-Forden var allerede berømt, og mange gikk allerede på amerikanske veier. Det var dette året Henry Ford innførte samlebåndsprinsippet på fabrikkene sine, noe som gjorde et enormt løft i produksjonen mulig. Innen 1918 var halvparten av alle biler i USA T-Forder. Modellen, ivrig forfektet av Henry Ford, kom til å være i produksjon fram til 1927 (lenge etter at populariteten var borte), med et totalt produksjonstall på femten millioner kjøretøy. Dette var en rekord som sto i 45 år.

Henry Ford hadde veldig bestemte tanker om sine ansatte. De skulle jobbe en åtte timers dag, og i 1913 fikk de 5 USD (cirka 30 norske kroner) per dag, noe som da var ganske mye. Betalingen gikk opp til 6 USD (nærmere 40 norske kroner) per dag mens produksjonen av Model T var på sitt høyeste i 1918. En slik sum for enkle arbeidere var på den tiden nærmest uhørt. Ford tilbød også en innovativ profittdelingsplan.

Ford var også imot fagforeninger ved sine fabrikker. For å hindre arbeiderne i å organisere seg leide han inn Harry Bennett, offisielt som sjef for serviceavdelingen. Han brukte forskjellige skremselsmetoder for å hindre dannelsen av fagforeninger. En streik av United Auto Workers i 1941 fikk til slutt tvunget gjennom felles forhandlinger ved noen av Fords fabrikker, men det var ikke før Henry Ford og Harry Bennet forlot selskapet for godt i 1945 at arbeiderne ble fullstendig frie til å organisere seg.

1. januar 1919 overlot Henry Ford ledelsen av selskapet til sin sønn Edsel, selv om han fremdeles styrte bak kulissene. Få avgjørelser under Edsels ledelse ble foretatt uten Henrys godkjenning, og de som ble tatt uten ble ofte reversert av Henry senere. På denne tiden kjøpte Henry og Edsel opp alle de gjenværende aksjene fra andre investorer, og ble således eneeiere. Dette var starten på en periode med tilbakegang for selskapet, da de hadde lånt opp mye penger like før lavkonjukturen etter at krigen rammet USA.

Rundt 1920 kjøpte Ford opp et stort landområde i Brasil, Fordlândia, for å dyrke gummi for dekkene til bilene sine. Dette endte som en økonomisk katastrofe, og før området ble solgt i 1945, hadde han tapt en formue.

Midt på 1920-tallet begynte salget av T-Ford å gå tilbake, delvis på grunn av forbrukslån. Andre bilprodusenter tilbød en betalingsplan for kundene sine, som gjorde at de kunne ha råd til bil. Andre bilmodeller var også mer moderne både teknisk og av utseende enn T-Forden. Selv om Edsel oppfordret Henry til å legge til utstyr på T-Forden og tilby kundene kreditt, så nektet Henry, da han mente at utstyret ville drive opp prisene og at kjøp på kreditt var skadelig for økonomien.

A-modellen og senere

Fallende salg av T-modellen fra 1926 overbeviste Henry Ford om at det var nødvendig å komme med en ny modell slik Edsel hadde foreslått. Den eldre Ford deltok i prosjektet med sin tekniske ekspertise i utforming av motor, ramme og annet utstyr. mens han overlot utformingen av karosseriet til sin sønn. Edsel klarte også å overbevise sin far om å introdusere et hydraulisk bremsesystem og gearkasse. Resultatet ble den meget vellykkede Ford Model A introdusert i desember 1927 og produsert ut 1931, med mer enn 4 millioner biler.

Henry Ford hadde lenge interessert seg i plast utviklet fra jordbruksprodukter, spesielt soyabønner. Soyabønne-basert plast ble brukt i Ford bilene gjennom 30-årene i deler som horn, i maling osv. Dette kulminerte i 1942, da Ford den 13. januar tok ut patent på en bil, produsert av nesten bare plast, festet til en ramme av sveisede stålrør Konstruksjonen veide 30 % mindre enn en vanlig bil av samme størrelse, og det ble sagt at den var istand til å motstå ytre påkjenninger ti ganger mer enn stål, men konstruksjonen fanget ingen interesse.

Edsel Ford døde 26. mai 1943, og etterlot et tomrom i selskapet. Henry Ford ønsket at Harry Bennett skulle ta over. Edsels enke Eleanor, som hadde arvet Edsels stemmeberettigede aksjer, ønsket at hennes sønn Henry Ford II skulle ta over. Utfallet ble imidlertid at Henry selv, i en alder av 79, tok over som selskapets president Ford-selskapene hadde en vanskelig tid de kommende to år, med tap på 10 million dollar hver måned. President Roosevelt grep inn slik at krigstidens produksjon kunne opprettholdes.

Fords flyproduksjon

Mellom 1926 og 1933 produserte Ford fly. Han lanserte sin Ford Trimotor, et høyvinget 3-motors helmetall-fly for 12-16 passasjerer. Han tapte imidlertid interesse for videre flyproduksjon da Douglas kom med sin DC-2, men tok opp flyproduksjonen under andre verdenskrig. Da bygget Ford verdens største flyfabrikk, og produserte tusenvis av B-24 Liberator for det amerikanske militæret. B-24 var ikke konstruert av Ford.

Se også

• Ford F-serie
• Ford Mustang
• Ford Falcon
• Ford Crown Victoria

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Ford Motor Company – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ford Motor Company – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Henry Ford-museet
• (no) Ford – norske sider

Liste over bilmerkers produksjonsland inneholder en oversikt over ulike historiske og nåværende bilmerkers historiske opprinnelsesland, uavhengig av lisensproduksjon utenfor dette opprinnelseslandet. I realiteten produseres mange bilmerker på lisens eller egeneide fabrikker utenfor det opprinnelige utspringslandet - ofte for å spare fraktkostnader. Eksempelvis produseres Toyotamodeller for det europeiske bilmarkedet i Storbritannia, Frankrike, Portugal, Russland, Tsjekkia og Tyrkia, enkelte modeller av Volkswagen produseres ved Škoda-fabrikken i Tsjekkia, Mini produseres av BMW i Østerrike, Fiat i Serbia, og så videre. Det er også en gjennomgående trend at europeiske og japanske biler for USA-markedet produseres i Nord-Amerika.

Listen er ikke komplett.

Australia

• Holden

Belgia

• Minerva

Danmark

• Zenvo

Frankrike

• Aixam
• Alpine
• Berliet
• Bugatti
• Citroën
• DS
• Facel Vega
• Gardner-Serpollet
• Matra
• Panhard
• Peugeot
• Simca
• Renault
• Unic
• Venturi
• Le Zèbre

India

• Hindustan
• Mahindra
• Tata

Italia

• Abarth
• Alfa Romeo
• Auto-Bianchi
• Bremach
• De Tomaso
• Ferrari
• Fiat
• Lamborghini
• Lancia
• Maserati
• Pagani
• SCAM

Japan

• Acura
• Daihatsu
• Datsun
• Honda
• Infiniti
• Kawasaki
• Lexus
• Mitsubishi
• Mazda
• Nissan
• Scion
• Subaru
• Suzuki
• Toyota

Kina

• Brilliance
• BYD
• Chery
• Dongefeng
• Geely
• Hiphi
• Hongqi
• Lifan
• Nanjing
• Nio
• Roewe
• Voyah
• Xpeng
• Zeekr

Malaysia

• Perodua
• Proton

Nederland

• DAF
• Spyker

Norge

• Bjering
• Buddy
• Fossum
• Geijer
• Kewet
• Mobile
• Norsk Automobil og Vognfabrik A/S
• Norsk Bilproduksjon AS
• Paxster
• Pivco
• Stabil
• Staværn
• Strømmen
• TFK
• Th!nk
• Troll

Se også: Bilmerker produsert i Norge

Nord-Makedonia

• Comsove

Polen

• FSO
• FSO Warszawa
• Polski-Fiat

Romania

• Dacia

Russland

• Kamaz
• Lada
• Moskvitch
• Pobeda
• VAZ
• Volga

Spania

• Santana
• SEAT

Storbritannia

• Aston Martin
• Austin
• Bentley
• Commer
• Daimler Motor Company
• Hillman
• Humber
• Jaguar
• Jensen
• Land Rover
• Leyland
• Lotus
• McLaren
• Mini
• MG
• Morgan
• Morris
• Rolls-Royce
• Rover
• Singer
• Sunbeam
• Triumph
• Vauxhall
• Wolseley

Sveits

• Monteverdi

Sverige

• Koenigsegg
• NEVS
• Polestar
• Saab
• Scania
• Volvo (personbiler)
• Volvo (lastebiler, busser, anleggsmaskiner, båtmotorer)

Sør-Korea

• Daewoo
• Hyundai
• Kia
• SsangYong

Tsjekkia

• Jawa
• Škoda
• Tatra

Tyskland

• Audi
• BMW
• Loremo
• Maybach
• Mercedes-Benz
• Opel
• Porsche
• Smart
• Trabant
• Volkswagen
• Wartburg

USA

• Buick
• Cadillac
• Chevrolet
• Chrysler
• Dodge
• Ford
• Jeep
• Plymouth
• Pontiac
• Tesla

Se også

• Liste over bilmerker
• Bilmerker produsert i Norge

Referanser

Th!nk Nordic AS var et norsk bilmerke og produsent som ble grunnlagt i 1991 og begjært konkurs i 2011. Selskapet er mest kjent for bilen Th!nk City, en elbil med plastkarosseri produsert på Th!nks fabrikk på Aurskog (A266 og A306), og senere produsert av selskapet Valmet Automotive i Nystad, Finland. A306 modellen hadde en toppfart på 110 km/t, en rekkevidde på 180 km, og var i produksjon fra 2008 til 2011. A266 var i produksjon til 2002.

Historie

Firmaet ble stiftet i 1990 under navnet Pivco. Pivco hadde sin produksjon i Stanseveien, Groruddalen i Oslo. Pivco utviklet sin første prototypserie, PIV2, ferdig til OL på Lillehammer. PIV3, også kalt City Bee, ble den neste prototypserien. Denne ble produsert i om lag 120 eksemplarer, og deltok blant annet i et Station car prøveprogram i Nord-California. Den ble også utprøvet i omfattende omfang i Norge, og var blant annet tilgjengelig en tid som utleiebil hos Statoil.

Prototypeserien PIV3 hadde en del mangler, og var ikke nok utviklet til å kunne produseres i større antall. Man satte i gang et stort utviklingsprosjekt for å utvikle en bil som oppfylte alle krav og var egnet til serieproduksjon. Dette arbeidet tok mer tid enn forventet, og kassen ble tømt.

På «Eletric Vehicle Symposium» i Brussels i oktober 1998 ble PIV4 lansert under merkenavnet «Th!nk». Lanseringen kostet de siste pengene i firmakassen, og firmaet ble slått konkurs senere samme måned. Lanseringen ble på et vis et siste frieri til potensielle kjøpere etter konkursen.

Den konkursslåtte elbilutvikleren var interessant for Ford, som grunnet nye elbilforskrifter i California ønsket å investere i egen elbilproduksjon. Pivco ble følgelig kjøpt av Ford i 1999, som satset de nødvendige midlene for å gjøre bilen ferdig. Th!nk City, som den nye modellen ble hetende, ble satt i serieproduksjon. Over 1 000 biler ble produsert, men Fords satsing stanset da California endret sine regler for biler fra «nullutslipps-» til «lavutslippskrav» for å støtte biler med lavere priser og større bruksområde.

Th!nk uten Ford

Virksomheten ble derfor trappet kraftig ned, og solgt i januar 2003 til det sveitsiske selskapet Kamkorp Microelectronics, eid av forretningsmannen Kamal Siddiqis. Det ble deretter arbeidet med utviklingen av en mikro-buss for bruk i byer. Prototyper ble utviklet, men kjøretøyet kom ikke i salg.

Denne virksomheten ble slått konkurs 28. februar 2006. 9. mars ble boet til Th!nk Nordic kjøpt opp for 14 millioner kroner av en gruppe norske investorer, hovedsakelig Inspire AS registrert på Høvik, men også Jan Otto Ringdal og en del ansatte i Th!nk.

I februar 2007 ble den nye Th!nk-modellen lansert, men produksjonen kom ikke i gang på grunn av kapitalproblemer. I to emisjoner i 2007 fikk selskapet inn 520 millioner kroner i frisk kapital, noe som la grunnlaget for en internasjonal satsing. I 2008 hentet den norske elbilprodusenten inn Richard Canny som sjef i selskapet. Australieren Canny har 25 års fartstid i Ford bak seg. 20. desember 2008 ble det meldt at både Th!nk Global og datterselskapet Th!nk Technology ble satt under offentlig administrasjon. Selskapet hadde behov for ytterligere 200 millioner kroner, og fikk det meste av det og et påfølgende lån av sin batteriprodusent Ener1. En av betingelsene for denne investeringen, var en betydelig forbedring av merkets produksjonskapasitet.

Produksjonen ble i desember 2009 flyttet fra Aurskog-Høland til Finland, for å sikre økt volum og stabilitet. Der tok Valmet Automotive over produksjonen, og fram til 2011 ble det produsert 1876 biler av typen Th!nk i den finske fabrikken.

28. september 2010 tok Barry Engle over som adm. dir. i Think. Daværende adm. dir. Richard Canny flyttet tilbake til USA for å jobbe med Thinks oppstart av produksjonsfasiliteter i Indiana.

Produksjonen av Th!nk ble stanset i mars 2011, og i mai 2011 begjærte Th!nk seg selv konkurs. Th!nk har et heleid datterselskap i Michigan, USA. Den russiske entreprenøren Boris Zingarevich opplyste i juli 2011 at det skal være mulig å gjenoppta produksjonen av Th!nk i 1. kvartal 2012. Selskapet skal da hete Electric Mobility Solutions AS.

Th!nk City 2008 med nye batterier

Th!nk City har et Zebra-batteri som gir dobbel så lang rekkevidde som NiCd-teknologien til forgjengeren, og med halve vekten. Det er sikkert, resirkulerbart og relativt miljøvennlig sammenlignet med alternativene. Det trenger ikke vedlikehold, og har en rekkevidde på ca. 160 Kilometer ved blandet kjøring. Batteriet bruker smeltet kloroaluminat (NaAlCl4) og smeltet natrium. Et Zebra-batteri trenger vanligvis å bli ladet mer eller mindre konstant for å være klar til bruk. Batteriet taper seg 10% i døgnet dersom laderen ikke er oppkoblet. Dette fører til at batteriet vil gå tomt etter 10 dager, og miste arbeidstemperaturen på 260 grader Celcius. Dersom dette skjer trenger batteriet en oppvarmingsprosess som kan ta opptil 30 timer for å restaurere temperaturen inne i batteripakken.

Th!nk City leveres nå også med et litium-ionbatteri. Batteriet har en rekkevidde på 160 kilometer, og lades på samme måte som Zebra natriumbatteriet. Litiumbatteriet sies å ha en noe lengre levetid enn Zebra, men er dog noe mer følsomt for kulde. Dersom bilen blir stående ute i minusgrader kan man risikere å miste 20 til 30% av kapasiteten.

Begge batteriene til Th!nk City kan lades på både 10 og 16 ampere. Ved å lade på 16 ampere oppnår man en noe raskere ladetid. Bilen bruker da 7,5 timer på å lade 0-80%, og 10 timer fra 0-100%.

Th!nk Citys batterier har 5 års garanti, eller 100 000 km, avhengig av hva som inntreffer først. Zebra natriumbatteriet sies å ha en levetid på 6-7 år før det må byttes. Dette koster per i dag ca. 80 000,- kroner.

Sikkerhet og design

Th!nk er bygget med en solid stålramme som er designet for å bryte sammen ved en kollisjon, så kraften til dels blir absorbert og til dels styrt ut under bilen. Den kommer med doble kollisjonsputer foran og beltestrammere.

Th!nk City leveres med ABS-bremser.

Utenpå stålrammen er det plastkarosseri. Dette er laget av gjennomfarget plast, slik at riper ikke synes. Alle skader kan lett varmebehandles, så bilen er billig og enkel å vedlikeholde. Den er laget av 16% resirkulerte materialer, og er 95% resirkulerbar.

Priser og utmerkelser

I 2003 vant Th!nk miljøprisen Glassbjørnen i kategorien økodesign. Glassbjørnen deles ut av GRIP – stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk.

Selskapet ble tildelt Norsk Forms Hederspris i 2008.

Modeller

• PIV1 (1992)
• PIV2/CityBee (1994)
• PIV3/CityBee (1995/96)
• PIV4/Th!nk City/A266 (1999-2002)
• PIV5/Th!nk City/A306 (2008-2011)

Se også

• Bilmerker produsert i Norge
• Liste over bilmerker
• Liste over bilmerkers produksjonsland

Litteratur

• Arne Asphjell, Øystein Asphjell, Hans Håvard Kvisle: Elbil på norsk. Transnova 2013. ISBN 978-82-7704-142-1

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Think Global – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Thnink.no anno 2010 fra archive.org
• elbil.no: Think historie; archive.org
• Presentasjon av den nye Think (i salg fra 2007)